Logisk positivisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Logisk positivisme (senere betegnet nypositivisme eller logisk empirisme) er en filosofisk retning utviklet på 1920-tallet av Wienersirkelen. Den logiske positivismen mener at filosofien skal strebe etter den samme stringens som videnskap, hvor teologi og metafysikk utelukkes fra logiske resonnementer. Den logiske sannhet av en setning skal baseres på dens overensstemmelse med den fysiske verden. Alle argumenter skal baseres på reglene for logisk deduksjon kombinert med observérbare fakta. Slik støtter positivismen realisme, materialisme, filosofisk naturalisme, og empirisme, og foretrekker den vitenskaplige metode. Det mest karakteristiske postulat i logisk positivisme er at en setning kun er meningsfull hvis den er verifisérbar, og at setninger kun kan verifiseres på to måter: empirisk, inkludert vitenskaplige teorier, som verifiseres ved eksperimenter og evidens; samt analytiske sannheter, setninger som er sanne eller falske pr. definisjon, og dermed også er meningsfulle. Alt annet, inkludert etikk og estetikk, er ikke i bokstavelig forstand meningsfulle, og hører dermed til "metafysikk". En betydelig konklusjon er derfor at seriøs filosofi ikke bør beskjeftige seg med metafysik. Den tidlige Ludwig Wittgenstein og Alfred Jules Ayer er eksempler på logiske positivister.

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.