Lin Biao

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Lín Biāo (født 5. desember 1907 i provinsen Hubei i Kina, omkommet 1971) var en kinesisk politiker og marskalk.

I 1926 ble Lin Biao uteksaminert fra militærakademiet i Whampoa, og året etter ble han medlem av det kinesiske kommunistparti. I det følgende støttet han Mao Zedong, og hadde overkommandoen over det kommunistiske 1. armekorps i kampene mot Chiang Kai-sheks Kuomintangstyrker. Under Den lange marsjen (1934-1935) kommanderte han kommunisthærens fortropper. Mellom 1938 og 1942 oppholdt han seg i Sovjetunionen; etter hjemkomsten ble han i 1945 medlem for kommunistpartiets sentralkomite og året etter øverstkommanderende for den kommunistiske hær.

Under borgerkrigen mot Chiang Kai-shek erobret han Mansjuria og skapte dermed en viktig forutsetning for de kommunistiske styrkers seier i 1949.

I 1954 ble han stedfortredende president for Folkerepublikken Kina, i 1955 marskalt og medlem av politbyrået, og i 1959 ble han forsvarsminister. I 1966 engasjerte han seg sterkt under kulturrevolusjonen; i 1969 ble han stedfortreder for Mao, og avløste dermed Liu Shaoqi som stedfortredende partiformann. Dermed var han å betrakte som Mao Zedongs fremtidige etterfølger.

Omstendighetene rundt hans død er tåkete. Den offisielle kinesiske historieskrivning vil at han planla statskupp, men fant ut at planene var avslørt. Da flyktet han, men flyet som førte ham ut av Kina styrtet før det kom frem til Sovjetunionen, den 12. september 1971. Det finnes ingen nærmere holdepunkter som så langt har tilfredsstilt ikke-kinesiske historikeres dokumentasjonsønsker.