Li Dazhao

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Li Dazhao (李大釗, Wade-Giles: Li Ta-chao) (født 29. oktober 1888 i Hebei i Kina, død 28. april 1927) var en av grunnleggerne av Det kinesiske kommunistparti (KKP) i 1921.

Han kom fra en bondefamilie i provinsen Hebei. Fra 1913 til 1917 studerte han politisk økonomi ved Waseda-universitetet i Japan, og vendte tilbake til Kina i 1918.

Som sjefsbibliotekar ved Pekinguniversitetet var han en av de første kinesiske intellektuelle som støttet et bolsjevikenes regjering i Sovjetunionen. Mao Zedong var en av hjelpebibliotekarene på samme tid, og Li fikk stor innflytelse på Maos politiske utvikling.

Li var etter alt å dømme en kinesisk nasjonalist som trodde at bondeklassen ville spille en nøkkelrolle i den revolusjon som Kina åpenbart stod foran. Hans politiske tenkning var rotfestet i Kropotkins kommunistiske anarkisme, men etter erfaringene med 4. mai-bevegelsen og mange intellektuelles heller mislykkede anarkistiske eksperimenter graviterte han og mange andre intellektuelle mot marxismen.

Under Li Dazhaos og Chen Duxius lederskap etablerte Det kinesiske kommunistparti tette bånd til Komintern. Etter anvisning fra Komintern ble Li og Chen sluset inn i Kuomintang i 1922. Li ble valgt til KMTs sentrale eksekutivkomité i 1924.

Spenninger mellom Komintern, KMT og KKP gav en rik grobunn for politiske intriger og opportunisme. Ved utbruddet av den kinesiske borgerkrig ble Li tatt til fange under et angrep på den sovjetiske ambassade i Peking (Beijing), og sammen med 19 andre ble han henrettet av Fengtien-krigsherren Chang Tso-lin den 28. april 1927.