Leonardo Antonelli

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Leonardo Antonelli (født 6. november 1730 i Senigallia i Italia, død 23. januar 1811 Senigallia) var en av den av Den katolske kirkes kardinaler. Han var tilknyttet Den romerske kurie, blant annet som prefekt for Kongregasjonen for troens utbredelse og for Indekskongregasjonen.

Han ble kreert til kardinal i april 1775 under pave Pius VIs første konsistorium.

For at ikke katolske gudstjenester i Frankrike skulle opphøre, støttet han sivilkonstitusjonen for kleresiet i 1790. Han fulgte pave Pius VII til Paris og Napoleons kroning i 1804. I 1809 ble han forvist fra Roma av de franske makthavere, og han tok tilflukt først i Spoleto og deretter i Senigallia.

Han deltok ved konklavet 1799–1800 som valgte kardinal Chiaramonti til pave Pius VI, og ledsaget denne pave til Paris 1804 dit han var nødsaget å komme for å keiserkrone Napoleon Bonaparte.

Franskmennene utviste ham fra Roma i 1808, og han dro da til Spoleto og deretter til Senigallia.

Han var nevø til kardinal Nicolò Maria Antonelli (kreert 1759).