Leirraset i Gauldalen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Leirraset i Gauldalen var et kombinert leirras og flomkatastrofe i Gauldalen i 1345, som ofte betegnes som norgeshistoriens største naturkatastrofe [1]. I september 1345 skal det i følge islandske kilder ha gått et enormt leirras i Gauldalen i Sør Trøndelag. Det finnes ikke mange kilder fra denne tiden som nevner raset, men den første kilden som er skrevet tre år etter raset og to andre kilder inneholder mye troverdig informasjon.
Ifølge de gamle kildene gikk raset ved Kvasshylla, eller Haga Gård, 3km nord for Støren. Raset demte opp Gaula og dannet en innsjø som strekte seg 14 kilometer lengre opp i dalen til Bones. Opp dalen ble 25 gårder oversvømt og helt ødelagt. Til slutt braste demningen som må ha vært mellom 30m og 40m høy og store mengder jord, leire of vann oversvømte dalen helt ned til Melhus. Over 50 gårder og sju kirker skal ha blitt oversvømt og ødelagt av raset og over 500 mennesker ble drept.
Nyere beregninger viser at det med stor sannsynlighet har gått leirras ved Kvasshylla for så lenge siden. Beregningene viser at raset måtte ha vært på minst 45 millioner kubikkmeter hvis da det er sant at innsjøen strekte seg helt opp til Bones. Demningen må ha vært minst 33m høy for at innsjøen skulle ha strukket seg så langt opp i dalen. Leirraset i Gauldalen var ikke like stort som Verdalsraset, men mange flere omkom i Gauldalen.
Hvorfor så mange omkom kan kanskje settes i sammenheng med at det var midt i en pilgrimsferd. En av de eldste kildene nevner faktisk at det var omlag 250 veifarende og over 250 fastboende som mistet livet i raset. Leirraset i Gauldalen berørte et mye større område en Verdalsraset. Hele dalen fra Bones langt opp i dalen og helt ned til Melhus var ødelagt, hovedsakelig på grunn av flommen etter at demningen brast.
