Kvernstein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kvernstein ble brukt i kverner. Det dreide seg om handkverner, bekkekverner eller møllesteiner. Kvernsteinene var av ulik størrelse, og drivkraften var forskjellig, men prinsippet kvernene virket på var den samme. Det dreide seg om å male korn til mel.

Det var bare harde steinsorter som egnet seg for å unngå (i størst mulig grad) at det kom steinstøv i melet. Særlig glimmerskifer med harde krystaller av staurolitt eller granat ble bruket til kvernsteiner. Krystallene gjorde at steinene beholdt maleevnene selv etter at de begynte å bli slitt.

I Norge ble det produsert kvernsteiner i nærmere 1 500 år, men det meste av produksjonen tok slutt på 1930-tallet. Helt fra vikingtiden ble det eksport kvernstein fra Norge til Danmark og Sør-Sverige, senere også til Russland og til en viss grad til resten av Europa.

Særlig produksjonen i Selbu og Hyllestad fikk en dominerende stilling i Norge, men også i Salten, Brønnøy og Vågå var det stor produksjon. Det store uttaket over lang tid har forandret terrenget i områdene. Et område som egnet seg til kvernstein ble kallt for kvernberg.

I Selbu og Hyllestad er det store kulturminner knyttet til kvernsteinsbruddene.

I Hyllestad har man i 1990-åra drevet et forskningsprosjekt på hogging av kvernstein, slik det ble gjort den gang da steinen ble hugget ferdig ut av fjellet.

[rediger] Ekstern lenke

Artikkel om kvernsteinbrudd på forskning.no

[1]