Kvern

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ei kvern er en maleinretning. Vanligvis brukes begrepet om en innretning som maler (knuser) korn til mel. Bekkekverna er historisk best kjent i Norge. Kverner finnes til et stort antall ulike oppgaver. De brukes på kjøkkenet, på ulike verksteder og i industrien. Mølle er et begrep for en liknende teknisk innretning av større dimensjoner.

Det kan være to steiner som beveges mot hverandre, eller en innretning laget av keramisk materiale, metall eller tre. Det kan også være en valse mot et flatt underlag, alternativt to roterende valser (valsemølle).

Energikilder for å drive kvern er viktig. Kvernene er laget for mange ulike typer energibruk, fra dyrs eller menneskers muskelkraft, vannkraft og elektrisitet. Ei mølle kan drives av vann, vind eller maskiner som drives av fossilt brensel eller elektrisitet.

Kverner til å male korn har vært viktige tekniske innretninger i hverdagslivets historie, så lenge det har vært dyrket korn. Oppfinnsomheten har ført til flere måter å gjøre det på:

• Skubbekverna er en enkel innretning med to steiner som beveges mot hverandre, slik at det som ligger mellom males opp til stadig finere pulver. Den kom i bruk da man begynte å dyrke korn, og den gikk av bruk i vårt land før historisk tid.
• Handkverna er laget av to runde steiner, der den øverste dreies om en aksling med menneskelig muskelkraft.
• Bekkekverna er konstruert som håndkverna, men større og vanligvis med en direkte kopling mot akslingen til en kvernkall.
• Trekkdyr som okse eller esel spent til et stativ til å gå i sirkel i, kombinert med en slipesteinlignende valse finner man i mange deler av verden. Maskineriet brukes også til andre formål enn knusing av korn, ved å koble akselen til f. eks. vannpumpe.

Noen ulike typer kverner på kjøkkenet: Kaffekvern, mandelkvern, kjøttkvern og potetkvern. Potetkverna er teknisk sett en enkel innretning som ble brukt til å mose kokte poteter. Ei potetkvern ble ofte laget av tre. Den manuelle kjøttkverna ble laget av støpejern, og slike ble vanlige tidlig på 1900-tallet. Slike redskaper kunne selvfølgelig også brukes til poteter.

(Ei moderne vindmølle driver egentlig ikke ei mølle, men en elektrisk generator, vindgenerator hadde vært et mer logisk navn.)