Kulturkampf
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ordet Kulturkampf (kulturkamp) refererer til de første årene etter den tyske riksgrunnleggelse i 1871, da kansler Otto von Bismarck forsøkte å redusere den katolske kirkens innflytelse i Tyskland.
Tyskland var dominert av kongeriket Preussen, som var en overveiende protestantisk stat, men etter et århundre med ekspansjon også hadde betydelige katolske minoriteter, bl.a. i Rhinland i vest og i de østlige provinsene med polske minoriteter. Det tyske riket hadde i stor grad utgått fra det nordtyske forbund, men tilslutningen av de katolske, sydtyske statene i 1871 gjorde at Bismarck ble redd for den politiske stabiliteten i riket.
Blant tiltakene for å redusere den katolske kirkens innflytelse var tillegget av § 130a til Strafgesetzbuch i 1871, som truet prester som i embeds medfør drev politisk agitasjon med to års fengsel, denne paragrafen ble kalt Kanzelparagraph. I tillegg begynte staten å nøye overvåke utdannelsen av prestene, innstiftet en sekulær rett for rettssaker som tidligere hadde sortert under kirkelige domstoler og forlangte å bli underrettet om alle ansettelser av prester. I 1872 ble jesuittordenen forbudt (jesuittene var også forbudt i Norge frem til 1956). Størst konsekvenser hadde den obligatoriske sivile ekteskapsinngåelsen, innført 1875, som tok ekteskapet ut av kirkens hender.
En av konsekvensene av kulturkampen var at tyske katolikker i de østlige provinsene begynte å anse seg som polakker. Befolkningen i disse områdene var i stor grad av blandet opprinnelse, men tyskerne var i hovedsak protestanter, og de som identifiserte seg som polakker var i hovedsak katolikker.
Forsøket på å begrense katolikkenes politiske makt, representert gjennom det katolske senterpartiet, var ikke vellykket. Etter 1878 sluttet Bismarck seg sammen med katolikkene i kampen mot sosialismen.
I USA har begrepet Kulturkampf blitt brukt av Patrick Buchanan til å beskrive hva han så som en lignende konflikt som begynte på 1960-tallet og fortsatte til idag mellom religiøse sosialkonservative og sekulære sosialliberale. Begrepet brukes ofte av de konservative i USA.
Også i Danmark har begrepet kulturkamp i begynnelsen av det 21. århundre blitt benyttet av den regjerende høyresidens oppgjør med den såkalte «kultureliten», som beskyldes for å være venstreorienterte og uten kontakt med det danske folket.
