Krzysztof Kieślowski

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Krzysztof Kieślowski (hjelp·info) (født 27. juni 1941 i Warszawa, død 13. mars 1996 i Warszawa) var en polsk filmregissør og manusforfatter. Han er mest kjent for filmserien De ti bud og Tre farger-trilogien (Trois couleurs). Den siste filmen i denne trilogien, Rød, ble nominert til Oscar i kategoriene beste regissør og beste originale manus.

Innhold 1 Karrière 1.1 I Polen 1.2 Internasjonale prosjekter 2 Filmografi 2.1 Dokumentarer og kortfilmer 2.2 Spillefilmer 2.2.1 Som regissør og manusforfatter 2.2.2 Som manusforfatter 3 Eksterne lenker

[rediger] Karrière

[rediger] I Polen

Kieślowski gikk ut fra Den statlige høyskolen for film, fjernsyn og teater i Łódź i 1969. I årene som fulgte laget han kun dokumentarfilmer. Den første rene spillefilmen, Personnel, kom i 1975. Deretter fulgte blant annet Amator fra 1979, som vant hovedprisen på Filmfestivalen i Moskva samme år. Disse filmene tok opp politiske emner og kritiserte i varierende grad det rådende politiske system i Polen. På grunn av dette opplevde han ved flere anledninger å bli sensurert.

I forbindelse med filmen Bez końca fra 1984 innledet han samarbeidet med Krzysztof Piesiewicz, som senere skulle bli medforfatter på alle Kieślowskis filmer, og Zbigniew Preisner, som komponerte musikken til de aller fleste av hans senere filmer. Musikken hans skulle spille en viktig rolle i flere av de kommende filmene, og i disse tilfellene ble musikken av rollefigurene gjennomgående kreditert den fiktige nederlandske komponisten Van den Budenmayer.

I 1988 kom filmserien De ti bud, bestående av ti timeslange filmer, produsert for polsk fjernsyn med finansiering fra Vest-Tyskland. Serien er siden blitt en av de mest kritikerroste gjennom filmhistorien. Det var gjennom disse filmene, og særlig Du skal ikke slå i hjel og En liten film om kjærlighet, som ble utvidet til langfilmer, at Kieślowskis navn ble kjent internasjonalt. Blant annet vant filmene FIPRESCI-prisen på Filmfestivalen i Venezia i 1989.

[rediger] Internasjonale prosjekter

Takket være denne internasjonale anerkjennelsen fikk Kieślowski muligheten til å lage filmer utenfor Polen, og da med større budsjetter enn tidligere. Finansieringen kom hovedsakelig fra Frankrike, og da særlig fra produsenten Marin Karmitz. Den første utenlandske filmen han laget var Veronikas to liv i 1990, med Irène Jacob i hovedrollen. Filmen ble, relativt sett, en kommersiell suksess, og han kunne dermed begynne på det som skulle bli hans livs siste filmer, og av mange ansett for å være hans livsverk, Tre farger-trilogien. Filmene Blå, Hvit og Rød, etter farvene i det franske flagget, ble en stor internasjonal suksess, og høstet en rekke priser på filmfestivaler verden rundt. Rød ble endog nominert til Oscar i kategoriene beste regissør, beste kinematografi og beste originale manus. Trilogien er viden anerkjent som et mesterverk innen moderne film.

Etter at Rød kom ut i 1994 kunngjorde Kieślowski at han ikke lenger ville lage filmer. Tre farger-trilogien hadde gjort det så bra at han nå hadde nok penger til å pensjonere seg, og han uttalte at han ville trekke seg tilbake «for å lese og røyke». Han døde to år senere under en operasjon som følge av et hjerteinfarkt, og ble gravlagt på Powązki-kirkegården i Warszawa. Han etterlot seg imidlertid to manus som han hadde skrevet sammen med Krzysztof Piesiewicz. Disse var planlagt å skulle bli en trilogi – med navnene Himmelen, Helvete og Skjærsilden – muligens regissert av ham selv. Disse to manusene er i dag blitt til Heaven (Himmelen) fra 2002 og L'Enfer (Helvete) fra 2005.

[rediger] Filmografi

[rediger] Dokumentarer og kortfilmer

• Fra byen Łódź (Z miasta Łodzi) (1969)
• Jeg var soldat (Byłem żołnierzem) (1970)
• Arbeiderne 71: Intet om oss uten oss (Robotnicy '71: Nic o nas bez nas) (1971)
• Fotgjengerundergang (Przejście podziemne) (1973)
• Første kjærlighet (Pierwsza miłość) (1974)
• Curriculum vitae (Życiorys) (1975)
• Hospital (Szpital) (1976)
• Ro (Spokój) (1976)
• Jeg vet ikke (Nie wiem) (1977)
• Fra en nattportiers synspunkt (Z punktu widzenia nocnego portiera) (1978)
• Snakkende hoder (Gadające głowy) (1980)
• Stasjon (Dworzec) (1981)
• En kort arbeidsdag (Krótki dzień pracy) (1981)

[rediger] Spillefilmer

[rediger] Som regissør og manusforfatter

• Personell (Personel) (1975)
• Arret (Blizna) (1976)
• Amatør (Amator) (1979)
• Skjebnens luner (Przypadek) (1981)
• Blind kjærlighet (Bez końca) (1984)
• De ti bud (Dekalog) (1988)
• Du skal ikke slå i hjel (Krótki film o zabijaniu) (1988)
• En liten film om kjærlighet (Krótki film o miłości) (1988)
• Veronikas to liv (La Double vie de Véronique / Podwójne życie Weroniki) (1991)
• Blå (Trois couleurs : Bleu) (1993)
• Hvit (Trois couleurs : Blanc / Trzy kolory: Biały) (1994)
• Rød (Trois couleurs : Rouge) (1994)

[rediger] Som manusforfatter

• Stort dyr (Duże zwierzę) (2000)
• Heaven (2002)
• L'Enfer (2005)

[rediger] Eksterne lenker

• IMDb om Krzysztof Kieslowski
• Aftenposten: «Polsk gjensyn» av Ingunn Økland
• Dagbladet: «Ti-årsminne for Kieslowskis død» av Janina J. Skreiberg
• (en) Senses of Cinema om Krzysztof Kieslowski
• (en) Intervju med Krzysztof Kieslowski i Oxford University Student newspaper
• (en) «Kieślowski's Three Colours Trilogy» hos The Galilean Library