Konghelle
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Konghelle (svensk Kungahälla) var norsk bosted i middelalderen i daværende Norge i Båhuslen, men som i dag er underlagt Sverige. Den gamle byen fra middelalderen er den nåværende eiendommen til Kastellgården som ligger rundt tre km vest for i Kungälv kommune ved Nordre älv. Konghelle var i praksis Norges hovedstad ved at flere av de norske kongene bodde her.
Det er vanskelig å datere Konghelle, men antagelig går bosetning langt tilbake og at det var en kongelig eiendom før de arkeologiske sporene som er datert til 1100-tallet. Også stedets navn tyder på det.
I henhold til Snorre Sturlasson var Konghelle stedet for to viktige kongelige møter, middelalderens Camp David, for å konkludere fred mellom Norge og Sverige. Den første var mellom Olav Haraldsson Digre av Norge og Olof Skötkonung av Sverige som ble enige om en fredsavtale i rundt 1020 eller 1022. Den andre var det såkalte tre kongemøtet hvor alle de tre kongene i Norden møttes i 1101: Magnus Berrføtt av Norge, Inge Stenkilsson den eldre av Sverige og Erik Eiegod av Danmark.
I år 1135 ble byen angrepet og herjet av venderske banditter. Nærmere et århundre senere skrev Snorre at byen aldri kom seg helt etter angrepet. Isteden ble Bergen den dominerende byen i Norge, hvilket sannsynligvis ville ha skjedd uansett grunnet den viktige handelen med Nord-Norge.
Omtrent samtidig blir Konghelle nevnt i engelske kilder og nevner stedet som en norsk by. Byen fungerte som et senter for kongelig autoritet tidlig i middelalderen. Snorre nevner at Sigurd Jorsalfare bosatte seg på Kongehelle, men spesielt på 1200-tallet fungerte Konghelle som det norske kongedømmets mest sørlige utpost under kong Håkon V Magnusson.
Under kong Håkons tid ble også festningen Ragnhildsholmen og et franciskanerkloster bygget samtidig som et annet kloster, Kastelle kloster fra 1100-tallet, ble ombygget.
Tidlig på 1300-tallet var Konghelle en kort tid et senter for Erik Magnusson av Södermanlands hertugdømme. Erik ble far til Magnus Eiriksson, senere konge av både Norge og Sverige. Etter at festningen Båhus ble bygget senere på 1300-tallet mistet Konghelle mye av sin tidligere betydning. Byen brant ned i 1612 og ble senere flyttet til et område i nærheten av Båhus festning og kalt for Kungälv.
Arkeologiske utgravninger av Ragnhildsholmen og Kastell kloster ble gjort på slutten av 1800-tallet og fram til våre dager. Ruinene er åpne for publikum.
[rediger] Se også
[rediger] Litteratur
- Flo, Berit Synnøve. Det norske Båhuslen og Norges ukjente hovedstad Konghelle (Kungälv) : en historisk og kulturell oppdagelsesreise (Andresen & Butenschøn, 2005)
- Vigerust, Tore Hermundsson. Kastelle kloster i Konghelles jordegods ca 1160 - 1600 (Upublisert hovedoppgave i historie, våren 1991)
