Kommandittselskap

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kommandittsekskap (KS) er en selskapsform der én deltaker hefter med ubegrenset ansvar (komplementaren), og en eller flere deltakere hefter med begrenset ansvar (kommandittister). Komplementaren er som regel et aksjeselskap, slik at risikoen blir begrenset. Selskapsformen er derfor en mellomting mellom et aksjeselskap og et selskap med ubegrenset ansvar.

Selskapsformen var av skattemessig årsaker svært populær på 1980-tallet, men etter innskjerpelser i lovgivningen forsvant de fleste fordeler. Selskapsformen er imidlertid fortsatt hyppig brukt innen boligeierselskaper.

[rediger] Stiftelse av KS

Hver kommandittists aksjeinnskudd skal minimum utgjøre kr. 20 000, hvorav 20 % må være innbetalt før selskapet registreres i Foretaksregisteret. Det er også et krav om innbetaling av ytterligere 20 % innen to år etter stiftelsen. Komplementaren må minimum skyte inn 10 % av den samlede kapitalen.

[rediger] Økonomi

Utbytte av overskudd i et kommandittselskap fordeles i forhold til andelene av selskapskapitalen, med mindre annet er blitt avtalt. Skattlegging av deltakerne i et kommandittselskap følger samme prinsipper som for deltakere i ansvarlig selskap. Det er en begrenset adgang for kommandittister til å kreve fradrag for andel av underskudd i selskapet. Et kommandittselskap er regnskapspliktig og som hovedregel revisjonspliktig, uavhengig av hvor stor omsetningen i selskapet er.

[rediger] Ledelse

Organiseringen av et kommandittselskap følger som utgangspunkt de samme regler som i ansvarlig selskap. Komplementaren har i følge loven den myndighet som i ansvarlig selskap tilligger selskapsmøtet.