Gabbro

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gabbro

Hovedmineral:	plagioklas, pyroksen, jern, amfibol, olivin
Gruppe:	magmatisk
Tetthet i g/cm³:	2,85
Bruksområde:	byggningstein
Annet:
Liste over bergarter

Lyngengabbro grå fra en steinmur ved fergekaia i Lyngseidet.

Gabbro er en magmatisk bergart, en dypbergart, også kalt intrusiv størkningsbergart, dannet under høyt trykk og høg temperatur. Den består av jern, plagioklas, mørkt pyroksen, amfibol og olivin. Gabbro er en basisk bergart.

Den kalles også svart granitt, noen ganger, men dette er et geologisk ukorrekt navn. Den mørke fargen kommer av et høyt jerninnhold sammen med det mørke pyroksenet. Gabbro er hvit og svartspettet, og ofte med noe brunt eller grønt. Den er massiv og ganske grovt kornet. Noen ganger har gabbro en lagdeling, gjerne med koronastruktur.

Gabbro kan være svakt metamorf, da vil den ha tydeligere lyse og mørke bånd, eller bli mer grønn av farge. Dette fordi plagioklasen endres til klinozoisitt, albitt og kalsitt. Klinopyroksen endres til kloritt.

Gabbro brukes til bygningsstein, gulv, trapper, fasader og lignende. Sjeldnere som gravminner.

Gabbro er vanlig mange steder i Norge, men finnes sjeldent i store forekomster. Flere steder har det vært , eller er bruddvirksomhet.

Vistdal, i Møre og Romsdal, er nok det mest kjente steinbruddet der gabbro tas ut, handelsnavnet, vistadlitt, har den fått herfra.
Flisa
Solvåg i Nordland
Solør, her ble det tatt en finkornet variant, kalt hyperitt, denne hadde handelsnavnet svart granitt (et ikke korrekt geologisk navn).
Kragerø

[rediger] Vistdalitt

Gabbro omtales oftes som vistdalitt (handelsnavn), i steinindustrien. Vistdalitt-gabbro blir forholdsvis mørk, den er grovkornet, dypgrønn og svart. Når den blir polert med grønne krystaller, som gir steinen sitt særpreg.

[rediger] Anorthositt

Er en variant av gabbro. Det er en plagioklas bergart, dannet fra en gabbrosmelte, i en egenartet dannelsesprossess. Ved Egersund har det vært bruddvirksomhet på denne bergarten. Den kan noen ganger ha labradorisering, som er en lysbrytning i bergarten. Denne lysbrytningen oppstår i lammer av to typer plagioklas. Disse sammensmeltede lamellene er små og først synlig i elektronmikroskop.