Kai-Uwe von Hassel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kai-Uwe von Hassel (født 21. april 1913 i Gare, Tysk Østafrika (nå Tanzania), død 8. mai 1997 i Aachen) var en tysk konservativ politiker (CDU).

I 1919 ble familien utvist fra Tysk Østafrika, etter at Tyskland tapte kolonien til britene. Etter Abitur (artium) i Flensburg tok han landbruksvitenskapelig utdannelse, og reiste tilbake til kolonien som plantekjøpmann. I 1939 ble han internert i Dar es Salaam og kort etter utvist til Tyskland. Deretter gjorde han tjeneste i hæren, til slutt med tjenestegrad løytnant, frem til han ble tatt som krigsfange.

Han begynte sin politiske karrière som borgermester i Glücksburg, og var fra 1954 til 1963 statsminister i Schleswig-Holstein, i denne egenskap også president for Forbundsrådet fra 1955 til 1956, fra 1963 til 1966 tysk forsvarsminister og fra 1966 til 1969 minister for fordrevne, flyktninger og krigsskadede. Fra 1969 til 1972 var han president for det tyske parlamentet, hvor han var innvalgt første gang i 1953.

Han var president for den europeiske unionen av kristeligdemokrater fra 1973 til 1981, og fra 1977 til 1980 president for Europarådets parlamentariske forsamling. Fra 1979 til 1984 var han medlem av det første direkte valgte europeiske parlamentet.

Kai-Uwe von Hassel var gift to ganger og hadde en sønn og en datter. Sønnen, premierløytnant i Luftwaffe Joachim von Hassel, omkom 1970 da jagerflyet hans styrtet. 8. mai 1997 døde Kai-Uwe von Hassel av et hjerteinfarkt mens han deltok på utdelingen av Karlsprisen i Aachen til daværende president Roman Herzog.