Forbundsdagen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Riksdagen i Berlin. Legg merke til innskriften «til det tyske folk» på hovedinngangen, og de tre keisernes symboler i taket over hovedinngangen.

Riksdagen i Berlin

Riksdagen i Berlin. USAs president George W. Bush taler.

Riksdagen i Berlin. Frankrikes president Jacques Chirac taler.

Inne i Riksdagskuppelen

Forbundsdagen (tysk: Deutscher Bundestag) er det føderale tyske parlamentet. Det ble etablert i 1949 som etterfølger etter den tidligere Riksdagen, og har fra 1999 holdt til i Riksdagsbygningen i Berlin.

[rediger] Tidlig historie

[rediger] Den tysk-romerske riksdag

Hoverartikkel: Det hellige romerske rikes riksdag

Riksdagen går tilbake til stendermøtene for hertugene som grunnla det frankiske kongedømmet og kom å bli parlamentet innen det tysk-romerske rike hvor alle landets fyrster hadde foretredelsesrett. Den ble imidlertid ikke formalisert som en institusjon før i 1489, og fikk først i 1663 et permanent sete i Regensburg.

[rediger] Utvikling før riksgrunnleggelsen

Etter det tysk-romerske rikes oppløsning i 1806, ble begrepet riksdag igjen brukt om parlamentet i Frankfurtkonstitusjonen av 1849, som imidlertid aldri trådte i kraft. Det tyske forbund (1815-1866) hadde en forbundsdag (Bundestag). Forbundsdagens medlemmer ble utnevnt av de forskjellige fyrstene og bystatene, og var et av reaksjonens viktigste instrumenter, som aktivt arbeidet mot demokrati og nasjonalisme. Forbundsdagen under Det tyske forbund møttes i Frankfurt og ble ledet av den østerrikske delegaten.

[rediger] Riksdagen i Det nordtyske forbund og nasjonalstaten Tyskland

Hovedartikkel: Tysklands riksdag

Med oppløsningen av det tyske forbund i 1866 og opprettelsen av Det nordtyske forbund under Preussens ledelse ble Riksdagen etablert som forbundets parlament. Ved grunnleggelsen av den tyske nasjonalstaten i 1871 ble Riksdagen parlament for hele den nye føderasjonen, og dagens riksdagsbygning ble oppført i Berlin. Riksdagsdelegatene ble valgt ved direkte og like valg (og ikke gjennom et treklasse-valgsystem som Preussen beholdt frem til 1918). Riksdagen deltok ikke i valget av kansleren før de parlamentariske reformene i oktober 1918. Etter revolusjonen i november samme år og innføringen av Weimarforfatningen fikk kvinner stemmerett, og Riksdagen fikk rett til å avsette kansleren eller et hvilket som helst regjeringsmedlem. Etter den nasjonalsosialistiske maktovertagelsen opphørte frie valg og Riksdagen mistet sin betydning.

[rediger] Utvikling etter 1949

Med konstitusjonen av 1949 ble Riksdagen omdøpt Forbundsdagen (Bundestag), og dens sete ble som følge av den spente situasjonen mellom NATO og Sovjet etterhvert flyttet til Bonn. Der var det i lang tid plassert i Bonner Wasserwerk.

Etter den tyske gjenforening i 1990 ble det bestemt å flytte parlamentet tilbake til Berlin, og Riksdagens bygning fra 1894, som var blitt skadet i 1933 og aldri blitt egentlig reparert, og ytterligere skadet under krigen, gjennomgikk av meget omfattende renovering under ledelse av den britiske arkitekten Sir Norman Foster, som ble ferdigstilt i 1999. Ved renoveringen ble den nye kuppelen bygget.

[rediger] Mandatsfordeling (2005-2010)

[rediger] Eksterne lenker

• http://www.bundestag.de