Jernbyrd
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jernbyrd (norrønt járnburdr) eller jernprøve er en betegnelse på en prøve brukt i middelalderen for å finne ut om noen snakket sant. De som ble prøvd skulle bære eller gå på glohett jern. Dersom de klarte det uskadd, var det bevist at de hadde snakket sant.
Jernbyrd kunne gå for seg ved at den som påsto noe grep et stykke jern fra kokende vann og gikk ni skritt med det i hendene. Var hendene uskadd og uten brannsår tre dager etter, hadde Gud selv gitt et tegn på at de snakket sant.
Prøven kunne eksempelvis brukes til å finne ut om en påstått kongelig arving virkelig stammet fra en konge. Blant annet skal Inga fra Varteig ha båret jern for å bevise at sønnen Håkon hadde kong Håkon Sverresson til far. En som var beskyldt for en alvorlig forbrytelse kunne også vise at han var uskyldig ved å klare jernprøven.
Det var den kristne kirken selv som innførte tradisjonen om at en kunne finne sannheten ved hjelp av jernprøven. Men paven gikk imot metoden i 1216, og den ble avskaffet av den norske kirke i 1247.
Gunnar Reiss-Andersen skrev i 1940 diktet «Jernbyrd». Diktets siste strofe setter den tyske okkupasjonen i direkte sammenheng med jernbyrden:
- Bærer du jernbyrd mitt land?
- - Som en kongsmor, din like,
- bar dette brennende purpur
- for retten til riket.