J. Bruce Ismay

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Joseph Bruce Ismay (født 12. desember 1862 i Sefton England, død 17. oktober 1937) var admistrerende direktør i White Star Line (WSL) som eide Titanic. Hans far, Thomas Ismay, var en av rederiets grunnleggere.

Ismay ble utdannet først i Harrow og i tillegg et år i Frankrike før han fikk arbeide som assistent for sin far, Thomas Ismay. I fire år arbeidet han i England før han reiste til New York City for å representere WSL der. Der giftet han seg i 1888 med en amerikansk kvinne og sammen fikk de to sønner og to døtre, og etter tre år flyttet familien til England der Ismay gikk inn som med-eier i rederiet. Etter at faren døde i 1899, fikk Bruce Ismay ledelsen over White Star Line.

I 1907 møttes Ismay og William Pirrie fra skipsverftet Harland & Wolff. De bestemte seg for at de sammen skulle bygge et dampskip som skulle sette Cunard Lines toppskip RMS «Lusitania» og RMS «Mauretania» i skyggen. Dette skipet ble døpt RMS «Titanic», og 10. april 1912 forlot hun Southamptons havn på sin jomfrureise til New York. Som alltid når et av White Star Lines nye skip foretok sin jomfrutur, var Bruce Ismay ombord. Han var også en av de overlevende etter at skipet som ble markedsført som «verdens største usynkelige skip» gikk på et isfjell sent om kvelden 14. april 1912, og sank litt etter midnatt 15. april.

Mens Titanic sank hjalp han passasjerene om bord i livbåtene, men da livbåt C ble heist ned halvfull hoppet han oppi, noe han i ettertid forklarte med at «noen i ledelsen måtte overleve for å kunne forklare hva som hendte». At Ismay hadde opptrådt slik, mens kvinner og barn stod i kø for å få plass i livbåtene, førte til at han ble latterliggjort av både amerikanske og engelske aviser. Ved senere undersøkelser kom det fram i en rapport at han hadde gitt ordre til kaptein Smith om å holde toppfart trass i faren for isfjell. Ismay nektet for dette, og sa at han ikke hadde kommando over kaptein eller skip.

Ismay døde i Liverpool i 1937 av en blodpropp.