József Mindszenty
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
József Mindszenty (født József Pehm 29. mars 1892 i Csehimindszent nær Szombathely, Østerrike-Ungarn, død 4. mai 1975 i Wien, Østerrike) var en av den katolske kirkes kardinaler.
Han var erkebiskop av Esztergóm 1945-1974 - men det meste av tiden var han forhindret av kommunistene fra å utøve embedet. Han ble kreert til kardinal i 1946 av pave Pius XII. Han var forhindret fra å delta ved konklavet 1958 som valgte pave Johannes XXIII, og konklavet 1963 som valgte pave Paul VI, og kunne heller ikke delta under Annet Vatikankonsil.
Jószef Pehm, som han het på grunn av gammel tysk slektsbakgrunn på farssiden, ble presteviet i 1915. I 1917 utgav han sin første bok, Moderskap. Som fersk prest kritiserte han han den revolusjonære kursendringen i Ungarn 1918-1919. Det kortlivede ungarske sovjetregimet arresterte ham den 9. februar 1919 og holdt ham fengslet i tre måneder uten lov og dom i Szombathély.
Grunnen til at han forandret navn til Mindszenty (etter sin hjemlandsby) i 1941 var å bekjenne seg som ekte ungarer og markere sin avstandtaken fra den aggressive tysknasjonalismen og de nazistiske udåder han var blitt kjent med. Han hadde også sluttet seg til et politisk parti som stod i mot det fascistiske Pilkorspartiet.
Han ble etter anbefaling av den pavelige nuntius erkebiskop Angelo Rotta til pave Pius XII utnevnt til biskop av Veszprém den 3. mars 1944. Han ble bispeviet den 25. mars av kardinal Jusztinian Serédi, få dager etter at Tyskland hadde okkupert landet. I sin elegante biskoppelige rokokkopalass skjulte biskop Mindszenty mange jøder som var på flykt fra nazistene.
Etter at tyskerne hadde innsatt Pilkorspartiet som så etablerte et nasjonalsosialistisk diktatur i oktober 1944, ble forholdene enda verre. At Mindszenty protesterte mot regimets krig mot russerne, tilspisset det hele. Nazistene arresterte ham og holdt ham fengslet 1944-1945. Da nazistene overtok hans palass fant de en masse klær han hadde samlet inn for distribusjon blant de trengende. Nazistene sperret ham inne i Sopron-Kohila-fengselet helt vest i landet. Da russerne fem måneder etter hadde kommet frem til denne delen av Ungarn i mars 1945 og slapp alle de politiske fangene fri, haiket han tilbake til Veszprem.
Han ble promovert til erkebiskop av Esztergóm og dermed til den ungarske kirkes primas den 2. oktober 1945. I februar 1946 ble han kreert til kardinal. Han foretok reiser hvert eneste år bl.a. til USA der han holdt taler som kritiserte det ateistisk kommunistiske regime som etablerte seg i hjemlandet, og fikk en enorm populartitet for sin regimekritikk også på hjemmebane.
Kommunistene arresterte ham den 26. desember 1948. Kort før arrestasjonen hadde Mindszenty, som hadde en sterk forutanelse, skrevet et notat der han understreket at han ikke hadde deltatt i noen konspirasjon, og at en eventuell tilståelse fra hans side ville være resultat av tvangsmidler. Begrunnelsen for arrestasjonen var «konspirasjon mot staten» - senere tilføyde man anklagepunktene «høyforræderi, spionasje, trussel mot statens sikkerhet, og valutaforbrytelser».
Kommunistene gjennomførte en skueprosess med anklager om samarbeid med nazistene under Andre Verdenskrig (høyforræderi) og om konspirasjon mot den nye regjering, og om andre lovbrudd. I propagandaen presenterte kommunistene også en egen vinkling på det faktum at nazistene hadde arrestert ham i 1944 - alle de klærne som ble funnet i hans palass viste at han var blirr arrestert som krigsprofitør, for hva skulle han ellers med 1 500 stykker undertøy? Rettsaken begynte den 3. februar 1949, og endte med dom 8. februar til livsvarig fengsel. Hans «skyldsbekjennelse» som ble fremlagt under rettssaken antas å ha blitt frembragt av medikamenter og tortur. Han hadde nektet å tillate statlig overtakelse av Ungarns katolske skoler.
Den 12. februar bannlyste pave Pius XII alle katolikker som hadde medvirket til rettssaken og dommen.
Under oppstanden i Ungarn i 1956 ble han løslatt den 30. oktober, og han vendte tilbake til Budapest neste dag. Den 2. november roste han opprørerne, og neste dag holdt han en radiotale til støtte for den antikommunistiske utviklingen. Men da sovjetiske styrker rykket inn i Ungarn 4. november, tok han på anbefaling av Imre Nagy tilflukt i den amerikanske ambassade, etter at USA hadde gitt ham politisk asyl. Han ble boende i ambassaden fra 1951 til 1971, og nektet i mange år Vatikanets ønske om at han skulle forlate Ungarn. Wiens erkebiskop, kardinal Franz König, besøkte ham regelmessig i ambassaden, etter oppdrag fra paven.
Det var ikke før den amerikanske president Richard Nixon oppfordret ham til å reise i 1971 at han dro til Wien, der han tilbragte sine siste leveår.
I 1974 frasa han seg sine embeder, og utgav sine memoarer.
Han døde den 4. mai 1975 i Wien. Først i mai 1991, etter kommunismens fall, ble kisten med hans levninger ført tilbake til Ungarn.
| Forgjenger: Jusztinián Györg Serédi |
Erkebiskop av Esztergom-Budapest |
Etterfølger: László Lékai |
