Hetsende hunder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

artikkelen inngår i «serien om tamhunden»
Andre artikler om hunder
Generelle artikler
Artikler om brukshundtyper
Artikler om hundegrupper
Artikler om hunderaser
Artikler om hundesport
Artikler om hundeforeninger
Artikler om hundeskoler
Lister over hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Hetsende hunder, også av og til kalt hurtige drivende hunder, er jakthunder som renner etter byttet/viltet for å nedlegge det. Hundene jakter med synet som viktigste sans, men kan i varierende grad også benytte lukt og hørsel. Jaktformen kalles hetsjakt, men er ikke tillatt i Norge!

[rediger] Hundene

Hetsende hunder er vanligvis enten utpregede sprintere, eller svært hurtige hunder som jakter alene, i par eller i mindre flokker. Mest vanlig er å jakte parvis på småvilt og i flokk på opp mot seks hunder på storvilt. Her er det også rasevise forskjeller.

Slike hunder er stort sett avlet for jakt i åpent, eller tilnærment åpent, lende. De har en fysiologi og anatomi som gjør dem i stand til å løpe inn viltet og nedlegge det. De er derfor svært hurtige sammenlignet med andre hunder, som normalt aldri vil klare å ta igjen og nedlegge vilt.

Typisk hetsende hunder er mynder, primitive spisshunder, pariahhunder og noen terriere, men også andre raser kan benyttes til hetsjakt. I så måte har rhodesian ridgeback vært benyttet til å jakte på storvilt, f.eks. løve. I tillegg finnes det flere raser som benyttes til jakt på villsvin.

[rediger] Hetsjakt

Hetsjakt foregår ved at jegeren fører hunden(e) sin(e) fram til de(n) oppnår synskontakt med viltet før de(n) slippes. Hunden(e) sprinter etter viltet for å nedlegge det. Dersom det er flere enn en hund som jakter samarbeider disse gjennom å posisjonere seg på en slik måte at en eller flere kan angripe og nedlegge viltet. Enkelte mynderaser jakter også sammen med tam falk, hauk eller ørn. I slike tilfeller samarbeider hund og fugl, ved at fuglen viser hunden hvor byttet er, mens hunden driver byttet ut fra buskene hvor fuglen ikke ser det.

Vanligvis skal ikke hundene drepe viltet, men kun holde det til jegeren ankommer og kan avlive det. Her er det både rasevise og stedvise forskjeller. F.eks. er det gjerne viktigere ikke å drepe byttet i varme strøk enn kalde, fordi skrotten lettere skades i varmen. Pariahhunder dreper gjerne, fordi de stort sett jakter for egen føde.

Typisk vilt å jakt på med hetsende hunder er f.eks. hjortedyr, gaseller og villsvin eller småvilt som hare, bisamrotte og ørkenvilt. I noen grad benyttes også slike hunder til jakt på andre rovdyr, f.eks. ulv og sjakal.

Hetsjakt er ikke tillatt i hverken Norge eller Norden som sådan. Også i de fleste andre vesteuropeiske land er denne jaktformen nå forbudt, selv om det fortsatt drives endel hetsjakt i Storbritannia, Irland, Portugal, Spania og Italia. I Storbritannia er imidlertid hetsjakt (eng. coursing) nå forbudt. I noen østeuropeiske land og i enkelte land utenfor Europa, drives det fortsatt noe hetsjakt på vilt.

[rediger] Se også

• Drivende hunder