Helmuth Stieff

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Helmuth Stieff (født 6. juni 1901, henrettet 8. august 1944 i Berlin-Plötzensee i Tyskland) var en tysk offiser i Wehrmacht som skulle ta livet av Adolf Hitler ved selvmordsbombing, men som ombestemte seg i siste øyeblikk.

I 1938 ble han med i hærens generalstab, og i oktober 1942 ble han organisasjonssjefen for selve hovedkvarteret. Han var kanskje hærens yngste og korteste general, og oppviste et betydelig organisatorisk talent. Hitler syntes ikke noe om ham, og omtalte ham som en giftig liten dverg.

Han var blitt rekruttert til den hemmelige militærkonspirasjon mot Hitler av gruppens anfører, oberst Henning von Tresckow. Stieff var blitt opprørt over de overgrep som fant sted i Polen. I sine brev til sin hustru viste at han var fortvilt over hvordan Hitler oppførte seg på.

«Jeg skammer meg over å være tysker! Denne minoriteten [i de væpnede styrker, SS-Einsatzgruppen] har besudlet Tysklands navn ved sine mord, plyndringer og ildspåsettelser. De vil ble hele den tyske nasjons undergang med mindre vi ikke klarer å stagge dem snart» (november 1939).

Han rekrutterte tre andre til konspirasjonen: Løytnant Bernhard Klamroth, major Kuhn og kaptein Albrecht von Hagen.

Helmuth Stieff var den tredje som skulle prøve å drepe Hitler under en fremvisning av vinteruniformer i 1943/44. Den første var Axel von dem Bussche, den andre Heinrich Ewald von Kleist.

Hitler skulle den 7. juli 1944 være med på en fremvisning av vinteruniformer. Stieff skulle være en av «modellene». Planen gikk ut på å avsikre to håndgranater han skulle ha i lommen, styrte seg på Hitler og klamre seg fast til ham til granatene detonerte.

Men kort før fremvisningen fikk Stieff kalde føtter og trakk seg. De medsammensvorne under ledelse av Claus Schenk von Stauffenberg rakk da ikke på kort varsel å få satt inn Kleist, som var tilgjengelig og kanskje kunne klart å steppe inn. En overlevering av granater var ikke lenger mulig.

Han medvirket ikke ved det mislykkede 20. juli-attentatet i Wolfsschanze på noen måte; Stauffenberg hadde forsøkt å involvere ham flere ganger men han vek unna. Man hans tilknytning til militærkonspirasjonen ble kjent, og natt til 21. juli ble han arrestert i Wolfsschanze og hardt torturert. Han klarte etter alt å dømme å holde tilbake navnene på andre av de opposisjonelle offiserene. Han ble stilt for Folkedomstolen, dømt til døden den 8. august og henrettet samme dag i Berlin-Plötzensee-fengselet.