Heinrich Heine
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Christian Johann Heinrich Heine (født 13. desember 1797, død 17. februar 1856) var en av de mest betydelige tyske romantiske poeter.
Han ble født i en assimilert jødisk familie i Düsseldorf. Faren var handelsmann, som under den franske okkupasjonen og som resultat av opplysningstiden hadde funnet nye muligheter som åpnet seg for jøder. Da faren gikk konkurs ble Heinrich Heine sendt til Hamburg, hvor hans rike bankieronkel Salomon Heine oppmuntret ham til en kommersiell karrière. Heine trivdes imidlertid ikke som forretningsmann, og han begynte å studere jus ved universitetene i Göttingen, Bonn og Berlin. Imidlertid fant han ut at han var mer interessert i litteratur enn jus, selv om han gjorde ferdig graden sin i 1825. Han konverterte til protestantismen samme år.
Heine er best kjent for sin lyriske poesi, meget av den ble satt musikk til av liederkomponister som Franz Schubert og Robert Schumann.
[rediger] Utvalgte verker
- Gedichte, 1821
- Tragödien, nebst einem lyrischen Intermezzo, 1823
- Reisebilder, 1826-31
- Die Harzreise, 1826 (norsk: Harzreisen)
- Ideen, das Buch le Grand, 1827
- Englische Fragmente, 1827
- Buch der Lieder, 1827 (norsk: Sangenes bok)
- Französische Zustände, 1833
- Zur Geschichte der neueren schönen Literatur in Deutschland, 1833
- Die romantische Schule, 1836
- Der Salon, 1836-40
- Über Ludwig Börne, 1840
- Neue Gedichte, 1844 - New Poems
- Deutschland. Ein Wintermärchen, 1844 - Germany
- Atta Troll. Ein Sommernachtstraum, 1847
- Romanzero, 1851
- Der Doktor Faust, 1851
- Les Dieux en Exil, 1853
- Lutezia, 1854
- Vermischte Schriften, 1854
- Letzte Gedichte und Gedanken, 1869
- Sämtliche Werke, 1887-90 (7 Vols.)
- Sämtliche Werke, 1910-20
- Sämtliche Werke, 1925-30
- Werke und Briefe, 1961-64
- Sämtliche Schriften, 1968
