Harald Hen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Harald Hen (1041 – 1080) var sønn utenfor ekteskap av Svein Estridsson, konge av Danmark fra 1074 til 1080. Harald Hen ble valgt til konge i nordlige Sjælland i 1074, og synes i helhet å ha vært en fredfull og dyktig konge.

I 1069 deltok Harald Hen i det siste hærtoktet til England hvor danskene forsøkte å utnytte engelskmennenes misnøye med hardstyret til Vilhelm Erobreren som erobret England i 1066. Danskene er lite besluttsomme og hadde ingen dyktig hærfører som kunne lede dem effektivt mot det tunge, normanniske kavaleriet. Det ender med at de seiler hjem med uforrettet sak.

Når gamlekongen Svein Estridsson dør er det to kandidater til tronen, sønnene Harald Hen og Knut Sveinsson. Høvdingene kommer sammen ved Isøre for velge ny konge, og Harald Hen oppfattes den mest fredsommelige mens Knut ser ut til å ville føre Danmark i en fortsatt krig med England. Etter tiår år med krig velges Harald Hen som konge.

Harald Hens regjeringstid ble forholdsvis fredelig, bortsett fra mindre konflikter med brødrene Erik Ejegod og Knut Sveinsson. Harald opprettholder det gode forholdet til kirken og paven som hans far hadde startet. Eksempelvis skriver paven flere brev hvor han støtter Harald i hans kamp med sine brødre. Harald viser seg også som «bondens mann» i det han ofte dømmer til bøndenes fordel når de er i konflikt med høvdingene. De store skogene, som er krongods, blir gjort tilgjengelige for alle (allmenninger). Han avskaffet blant annet jernbyrd, det vil si de gamle innslag i straffesakene hvor den anklagede kunne tvinges til å gå med glødende kull i hendene for å bevise sin uskyld.

Harald Hen dør den 17. april 1080 og blir begravd i Dalby kirke i Skåne. Han etterlater seg ingen barn.

Tilnavnet «Hen» betyr slipestein, det vil si «den bløte», og stammer muligens fra broren Knuts tilhengere. «Hen» kan også henvise til en sverdformet slipestein, og kan da hentyde på at Harald var ufarlig lik en slipstein er i forhold til et sverd. Andre har dog tolket det som et rosende tilnavn med henvisningen at en «hén» var et verktøy man hadde med seg for å holde kniv og sverd skarpe, altså den subtile poleringen av eggen.

I henhold til Roskildekrøniken fikk Harald Hen et godt ettermæle som «en meget rettferdig hersker». Noen middelalderskribenter, spesielt Saxo Grammaticus har forsøkt å fremstille Harald Hen som en svak og lite effektiv konge som folk flest bestemte over. Senere historikere har fremstilt ham som en demokratisk konge, en som var konge for folket og ikke av folket. På mange måter minner han om hans samtidige kong Olav Kyrre av Norge som også var en konge som styrte fredsommelig i flere tiår etter en periode hvor landet hadde vært i krig med en oversjøisk nasjon.