Brukerdiskusjon:Hanno

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Wikipedia:Babel
de Dieser Benutzer spricht Deutsch als Muttersprache.	no-3 Denne brukeren behersker norsk (bokmål) flytende.	en-3 This user is able to contribute with an advanced level of English.
sv-2 Denna användare har kunskaper på mellannivå i svenska.	nn-1 Denne brukaren kan litt nynorsk.	la-1 Hic usuarius simplice latinitate contribuere potest.

Innhold 1 Cetacea 2 Taksoboks 3 E på slutten av vitenskapelig navn 4 Vivipari eller ovovivipari? 5 Strandstjerne 6 Taksobokser 7 Klimaendringer i løpet av folkevandringstiden 8 Kloakk 9 Realfag 10 Südtirol-Artikel 11 Brekkavier 12 Invitasjon til underprosjekt 13 Evolusjon

[rediger] Cetacea

Hvorfor er det feil å sette Cetacea i kursiv? Skal ikke slike fremmedord alltid settes i kursiv? Kjetil Svenheim 7. jul 2006 kl.21:17 (UTC)

Hei Kjetil & takk for sist! Vitenskapelige navn på organismer er ikke egentlig fremmedord, de er navn som det gjelder spesielle internasjonale nomenklaturregler for. Hvis du er usikker, kan du sjekke de viktigste reglene på siden nomenklatur (biologi). For eksempel skal alle vitenskapelige navn ha stor forbokstav. Kursiv skrift skal bare brukes på grupper på «slektsnivå eller lavere» (f.eks. arter). Ellers har du rett i at ord som kommer rett fra fremmede språk (men ikke f.eks. fremmedord) skal stå i kursiv. Således ville det være korrekt å skrive: «Romerne omtalte hvaler som cetacea, mens biologer kaller dem Cetacea.»
Jeg har for øvrig tilbakestilt noen «hvaler» til «kvaler» (og kommer til å tilbakestille flere) på sider der skrivemåten «kvaler» hadde blitt valgt da de ble opprettet. Jeg syns også det er unødvendig å bruke begge skrivemåtene i innledningen til artikkelen hvaler. Det er jo tross alt ikke to forskjellige navn, men bare to ulike skrivemåter på samme navn. Men det overlater jeg evt. til andre å endre på. Hilsen, Hanno 8. jul 2006 kl.16:20 (UTC)

Takk for det, da lærte jeg noe nytt! Angående kvaler/hvaler, hvilken stavemåte som brukes i selve artiklene er ikke så viktig for meg, jeg synes bare det blir håpløst hvis det blir rot i kategoriene, altså at noen artikler er titulert med kv og andre med hv, det ser rett og slett uprofesjonelt ut. Et godt system er for meg viktigere enn språklige kjepphester. Kjetil Svenheim 8. jul 2006 kl.17:42 (UTC)

Da er vi jo nokså enige! Hanno :)

[rediger] Taksoboks

Hei. Ser at du har vært med å laget malen for Wikipedia:Taksoboks. Er det riktig at "norske navn" "utbredelse" "habitat" etc skal starte med liten bokstav, og hvorfor? Hilsen Tobbis 10. oktober kl.7:08 (UTC)

Hei. Det står slik i veiledningen for taksobokser. Hvis det er stemning for å endre det, kan det selvfølgelig tas opp på den respektive diskusjonssiden. Grunnen til at det i sin tid ble slik, er at norske navn, utbtredelse, habitat osv. kommer etter et kolon, og at ord etter kolon skrives med liten forbokstav, med mindre de utgjør en fullstendig setning (noe de i en taksoboks vanligvis ikke gjør). Den regelen ser jeg i utgangspunktet ingen grunn til å fravike, men hvis særlige (f.eks. stilistiske?) grunner taler for det, kan det som sagt diskuteres. Hanno 10. okt 2006 kl. 20:44 (UTC)

Hei. Personlig synes jeg det er penere at man også starter med stor bokstav i høyre kollene, slik som det for eksempel er gjort i Jondal, selv om malen: ”Infoboks_kommune” sier noen annet. Tobbis 10. okt 2006 kl. 21:20 (UTC)

[rediger] E på slutten av vitenskapelig navn

Hei. Jeg har en liste med fuglenavn, med norske, engelske og vitenskapelige navn. Det jeg stusser over er at en del av de vitenskapelige navnene slutter på E, som f.eks. Ptiloris victoriae E (norsk Asurstrupeparadisfugl, engelsk Victoria's Riflebird). Hva betyr den E-en? (Den er ikke med i den engelske artikkelen, ser jeg.) –Peter J. Acklam 25. okt 2006 kl. 18:01 (UTC)

Det pleier å være inirialen til vedkommende som artbestemte den og ga den det latinske navnet. Planter har derfor ofte en L. for Linné. --Ekko 28. okt 2006 kl. 17:00 (UTC)

Det vet jeg ærlig talt ikke, det har jeg ikke vært borti. Det kan ikke være autoritetsnavnet, som Ekko antar, siden det ikke er lov å forkorte navnet ned til én bokstav (med ett eneste unntak, som nettopp er Linné). Jeg tipper at det ikke har noe med nomenklatur å gjøre i det hele tatt. Blir det ikke forklart noe sted i denne listen? Det kunne jo f.eks. bety «endret» (f.eks. at navnekomiteen for fugler først offentliggjorde ett navn, men endret det på et senere tidspunkt?)? Hanno 28. okt 2006 kl. 20:01 (UTC)

Lærer stadig noe nytt av deg :-). Jeg var litt bråkjappkjekk midt i middagslaginga ja. --Ekko 29. okt 2006 kl. 15:02 (UTC)

[rediger] Vivipari eller ovovivipari?

Jeg lurer på dette angående visse dyr. Når det gjelder krypdyr og amfibier, er noen arter vivipare eller er alle de som føder levende unger ovovivipare? I så fall syns jeg det skal klargjører i artikler som ormeøgler, øgler, ormepadder og salamandere. SommerSang 28. okt 2006 kl. 16:23 (UTC)

Jeg er ikke helt sikker på om det fins en generelt akseptert (og ikke-overlappende) definisjon for ovovivipari. Vivipari brukes vel mest hvis det fins morkaker, og det gjør det ikke hos amfibier. Sånn sett blir ovovivipari mest korrekt. Hanno 28. okt 2006 kl. 20:01 (UTC)

Nå har jeg slått opp i en klok bok. Svaret er at det delvis er et definisjonsspørsmål (som jeg var inne på). Vivipari kan deles i tre grupper:

1. lecitotrof vivipari
2. matrotrof vivipari
   • aplacentar vivipari
   • placentar vivipari

Det første (ungen klekker i moren, men lever av eggeplommen) er det samme som ovovivipari. Det siste er «ekte» vivipari med morkake. En mellomting er den aplacentare formen, der ungen etter klekking lever av andre eggceller, av søsken eller av vev fra morens eggleder. Det siste forekommer hos noen amfibier (både enkelte salamandere og mange ormeamfibier). Konklusjonen blir da at vivipari likevel var korrekt. Hanno 29. okt 2006 kl. 19:56 (UTC)

Veldig interessant. Slik jeg har oppfattet det, danner de som er ovovivipare en slags egg som klekkes inni moren. Jeg har også lest at noen øgler har en slags morkake. Da bør vel ordet vivipari brukes der? SommerSang 2. nov 2006 kl. 17:25 (UTC)

Ja, helt korrekt. De ovovivipare artene har helt vanlige egg, men ungene klekkes altså (delvis lenge) før de fødes. På en måte er dette jo også tilfellet ved vivipari. (Fosterhinnene hos mennesket er en rest etter amniotenes egg, bare at skallet mangler.) Placentar vivipari forekommer i tillegg til pattedyr hos enkelte haier og noen skjellkrypdyr (bl.a. skinker). Det ser ut til at det har oppstått flere ganger uavhengig i begge gruppene. Hanno 2. nov 2006 kl. 20:10 (UTC)

[rediger] Strandstjerne

I sommer tok jeg et bilde av strandstjerne. Har lastet bildet opp til Commons, men hva det vitenskapelig navnet til arten etter den ble flyttet til sin egen slekt har jeg ikke klart å finne ut, enten Tripolium vulgare eller Tripolium pannonicum. Så hva er det riktige vitenskapelig navnet til strandstjerna? Banangraut 29. okt 2006 kl. 20:45 (UTC)

Hei. Det aner jeg dessverre ikke. Ifølge min utgave av Norsk flora heter den Aster tripolium med synonymet Tripolium vulgare. Noe pannonicum finner jeg ikke. Men om navnet har blitt endra eller til hva, det kan jeg ikke si. Vennlig hilsen, Hanno 29. okt 2006 kl. 21:26 (UTC)

[rediger] Taksobokser

Hei Hanno. Greit at du fjerne taksobokser på ikke-arter, men før du fjerne flere bør det lages en erstatningsboks som kan brukes. Slikt resultatet blir uten ligner det mer på vandalisme, siden mange lett tilgjengelige opplysninger forsvinner. Tbjornstad 9. nov 2006 kl. 07:54 (CET)

PS! Har laget en liten vri på dette (som noen sikkert kan gjøre mer elegant). I stedet for å fjerne taksoboksene på underarter, varieteter og raser, kan du ikke heller bytte ut «{{Taksoboks» med «{{Infoboks ikke-arter» og eventuelt «{{Taksoboks-art-med-inndeling» med «{{Infoboks ikke-arter-med-inndeling» og «{{Taksoboks-art» med «{{Infoboks ikke-arter-uten-inndeling»? Se forøverig hund og dingo for eksempler. Tbjornstad 9. nov 2006 kl. 10:02 (CET)

Først: Jeg beklager hvis jeg har fjernet for mye. Jeg mener å ha sjekket at navnene og «delgruppene» også stod i hovedteksten før jeg slettet taksoboksene. Men det kan hende at det gikk litt for fort i noen av svingene. Jeg var egentlig innom i et annet ærend, nemlig å erstatte taksoboksen for arter med «varieteter» med taksoboksen for arter med inndeling (mest fordi den førstnevnte taksoboksen har gått ut, men også fordi varietet ikke er i bruk i zoologien, bare i botanikken).
Når det gjelder saken – så er jeg ytterst skeptisk til taksobokser for enheter under artsnivået. Grupper over artsnivået (dvs. i den grad de er monofyletiske) er naturgitte og objektive enheter. Menneskelig skjønn og subjektivitet kommer inn i saken når (eller hvis!) man ønsker å dele ut kategorier, f.eks. når man definerer rovdyr til å være en «orden» og kattedyr til å være en «familie». Men selve gruppene (altså rovdyr og kattedyr) eksisterer uavhengig av oss og av hvilke kategorier vi velger å dekorere dem med. Kategoriproblemet gjelder i like stor grad under artsnivået – dvs. at også «underarter», «raser» og «varieteter» er klistrelapper som deles ut etter skjønn og behag, ikke etter vitenskapelige kriterier. Men, og det er det relevante i denne saken, under artsnivået er ikke en gang gruppene objektive. Eller i den grad de kan sies å gjenspeile noe naturgitt (f.eks. genetiske «likheter»), så er de ikke hierarkiske. Systematikk under artsnivå er derfor nødvendigvis skjønnsbasert, ikke bare fordi kategorier som «underart» og «rase» er vilkårlige, men fordi gruppene det gjelder også er vilkårlige og med like stor berettigelse kunne ha blitt definert på en annen måte.
Så når jeg er motstander av taksobokser for «underarter» osv., så er dette fordi taksoboksen forespeiler (a) en hierarkisk organisering av gruppene, og (b) at inndelingen og benevningen er allment akseptert og «riktig». Begge deler er imidlertid feilaktige under artsnivået. Når det f.eks. står at dingo «hører til: gråulv, hundeslekten, hundefamilien», så vil de aller fleste tolke dette som en gjengivelse av et hierarkisk forhold mellom delgrupper og deres overordnete grupper. Enheter under artsnivået (med enkelte unntak når det gjelder underarter) er derimot ikke knyttet til hverande gjennom et stamtre, men gjennom et genealogisk nettverk. Sistnevnte kan ikke presses inn i et hierarkisk system (i hvert fall ikke uten at naturen blir forvrengt underveis).
Om man kaller «raseboksen» takso- eller infoboks endrer lite ved dette problemet. Sånn sett er jeg altså veldig skeptisk til løsningen du har valgt, uansett hvordan barnet døpes. Her bør jeg innskyte at jeg ikke har noen problemer med infoboksene om hunderaser. For det første er hunderaser noe såpass folkelig, velkjent og tallrikt at det rettferdiggjør bruk av infobokser. For det andre er infoboksene utformet slik at de ikke vekker assosiasjoner til taksobokser. Det er bra fordi inndelingen av Canis [lupus] familiaris i raser ikke har noenting med systematikk å gjøre. Problemet med de nye raseboksene er derimot for det første at de brukes på viltlevende dyr og for det andre at de er utformet som taksobokser.
Så mye om bakgrunnen for mine (kanskje litt for brutale) inngrep forleden dag. Hanno 12. nov 2006 kl. 20:33 (CET)

Jeg har ingen problemer med at taksobokser ikke brukes under artnivå (av faglige årsaker), med jeg er ikke komfortabel med resten av argumentasjonen din. Det primære må ikke bli faglige hensyn, men tilgjengelighet av informasjon satt i sammenheng. Å la faglige hensyn ødelegge for tilgjengeligheten for publikum er etter mitt skjønn et dårlig valg for et medium som Wiki. Utformingen av infobokser kan naturligvis diskuteres, men behovet bør være åpenbart. At de ligner på taksobokser bør ikke være et argument for ikke å bruke de. Snarere tvert om. Det er naturlig, siden mange av opplysningene er lik og sammenhengen åpenbar. Det finnes imidlertid forskjeller som det er viktig å få fram på en grei måte, eksempelvis forskjeller i habitat, utbredelse og (rødliste)status. Jeg nevnte jo at fjerningen av taksobokser på underarter minnet om (faglig) vandalisering, og det må ikke bli slik at faglige vurderinger skal bli en årsak til at informasjonen her blir mindre tilgjengelig for publikum. Tbjornstad 13. nov 2006 kl. 09:06 (CET)

Jeg orker egentlig ikke sånne «debatter». Så jeg prøver meg i litt konstruktiv tenkning i stedet. Jeg har allerede forklart hva jeg har tenkt og beklaget de uønskede sideeffektene. At du gjentar vandaliseringsanklagene dine grenser mot latterlighet. Og når du sier at du ikke har problemer med ikke å bruke taksobokser, men ikke er «komfortabel med resten av argumentasjonen», viser det kanskje at poenget mitt ikke er oppfattet. Mitt problem er ikke boksene som sådanne, men hvordan informasjonen formidles i dem. Det fins ingen faglige grunner mot å ha en boks som nevner rødlistestatus, habitat eller utbredelse. Det har jeg heller aldri argumentert mot. Men det fins faglige grunner mot å late som om enheter under artsnivået er hierarkisk organiserte. Så hvis du er så hellig overbevist om at informasjonen er mindre tilgjengelig for publikum når den står i hovedteksten, kan man godt bruke en raseboks. Poenget er mer hvordan den utformes. Og her hadde det allerede gjort en stor forskjell hvis det ikke står «hører til», fulgt av tre grupper (som vil oppfattes som hierarkisk overordnede), men f.eks. «er en underart av», fulgt av et(t!) artsnavn; og likeså hvis eventuelle underraser e.l. ikke presenteres som «delgrupper». Jeg syns formidling og tilgjengelighet er viktige prinsipper i et leksikon, men mitt fokus er på å formidle sammenhenger, ikke bare usortert informasjon. Det er ikke alltid mer er bedre. Hanno 15. nov 2006 kl. 17:27 (CET)

Jeg anklaget deg ikke for vandalisering (det er misforstått), men forsøkte å poengtere at artikkelene ble mindre tilgjengelige uten boksene, og at det i seg selv ga en vandaliserende (les ødeleggende) effekt. Forøverig har jeg ingen ting i mot forslagene dine, men jeg er ikke den som kan gjøre jobben med endringene i malene. Tbjornstad 25. nov 2006 kl. 20:09 (CET)

[rediger] Klimaendringer i løpet av folkevandringstiden

Jeg jakter på dokumentasjon på klimaendringer som forklaring eller delforklaring på folkevandringen under Folkevandringstiden. En figur eller graf med en skikkelig markant avvik på en kurve hadde også vært ålreit, men det er kanskje vanskelig å finne. Det er mulige mine søkekriterier på Google ikke er gode nok, men hittil har jeg bare funnet påstander, men lite dokumentasjon. Cicereo sier f.eks. «At klima kan forårsake folkevandringer er ikke nytt. Gjennom hele historien har klimarelaterte migrasjoner satt sine spor. Blant annet var klima en viktig drivkraft i folkevandringstiden, spredningen av islam rundt Middelhavet og vikingenes tokter rundt Nordatlanteren.» Hvis du har tid og anledning kan du svinge innom siden (se lenke over) og evt. bidra på denne biten (og annet ellers)? --Finn Bjørklid 13. nov 2006 kl. 23:05 (CET)

Jeg kan ved en anledning ta en titt i faglitteraturen. Jeg vet at det var en klimaforverring ved (starten av) folkevandringstiden, men i farten kommer jeg ikke på noen bra referanse. I jobbsammenheng er jeg mest interessert i globale gjennomsnittstemperaturer, og der er de europeiske forholdene ikke like tydelige som i rekonstruksjoner for Europa alene. Men det fins sikkert noe. Når jeg kommer over noe, skal jeg si ifra. Hanno 15. nov 2006 kl. 17:27 (CET)

Jeg har også sendt en mail til Frode Stordal på UiO i håp om at han kan kanskje kan svare positivt. Han deltok på RegClim-prosjektet tidligere. --Finn Bjørklid 17. nov 2006 kl. 02:18 (CET)

Hei igjen. En start er kanskje denne figuren fra commons. Som du kanskje ser fra den, er det nok vanskelig å finne en figur «med en skikkelig markant avvik». Temperaturen går opp og ned hele tiden, og denne variasjonen i løpet av f.eks. en tiårsperiode er større enn forskjellene mellom ulike perioder. Men det betyr ikke at slike temperaturforskjeller er uvesentlige. Er temperaturen en halv grad lavere enn «vanlig» over et halvt århundre, vil det være mer hungersnød enn ellers, selv om det også er gode år innimellom. Jeg vet mer om den lille istiden rundt 1600, der f.eks. mange høye bosetninger ble gitt opp i Alpene grunnet kortere vegetasjonsperioder. Men selv den lille istiden er ikke noe veldig tydelig avvik på en temperaturkurve. Et annet problem er jo at nedbørsmengde også har noe å si (kald sommer + våt høst = dårlig avling), og denne ser man ikke ut ifra en temperaturkurve (selv om tendensen er at det kommer mer nedbør i de kaldere periodene). I tillegg til ovennevnte commons-fil, har jeg lagt ut en EXCEL-fil her. Den viser rådataene (med en figur som du enten kan bruke eller endre eller forkaste) som brukes i én av linjene i commons-figuren (den røde). Dataene er hentet fra en publikasjon som må siteres hvis man bruker dem i en figur. Referansen er gitt i EXCEL-fila. Noe bedre enn dette har jeg ikke funnet. Det er gjennomsnittet for Nordhalvkula (gode data bare for Europa har jeg ikke funnet), og den mørkerøde linjen viser et utjevnet gjennomsnitt (running mean), som altså siler ut en god den av år-til-år-variasjonen. Hjelper det? Hanno 25. nov 2006 kl. 13:19 (CET)

Hei, jeg har vært manisk opptatt av å rydde opp i de uencyklopediske artiklene den siste uka. Nå ser jeg opp over vannkanten igjen. Figuren var veldig bra. Jeg tror faktisk dette fortjener en egen artikkel. Spørsmålet er vel om jeg er den rette til å skrive den. Skjønt, jeg kan begynne og skrik etter hjelp etterhvert om det går fullstendig skeis. Jeg fant forøvrig (eller fikk hjelp til å finne) artikkelen i Nature (Vol 433, 10 February 2005): Highly variable Northern Hemisphere temperatures reconstructed from low- and high-reolustion proxy data. Den synes å være noe forklarende. Jeg noterer at den også har data fra norsk forskning, Søylegrotta i Mo i Rana. --Finn Bjørklid 4. des 2006 kl. 23:18 (CET)

Jeg har nå lagt ut denne figuren i commons. Men jeg skjønner ikke helt hva du mener med «en egen artikkel»? Om hva? Men, uansett, skrik gjerne etter hjelp, så skal jeg se om jeg kan komme til unnsetning. Hanno 7. des 2006 kl. 20:55 (CET)

Du vil da ikke antyde at jeg uttrykker meg uklart? :-) Neida, bare tøyser. Det jeg mente å si var at kanskje dette er kanskje for omfattende og for viktig til å kun ha som et underpunkt et sted i en generell historisk artikkel, men at det krever sin egen artikkel, noe slikt som Temperaturen i de siste 2000 år. På den annen side, hvorfor stanse på 2000 år? Jeg leste min gamle venn Eriks artikkel om Klima - det er noe som forandrer seg og filosofert litt over hvor omfattende denne tematikken er. Absolutt historie på en annen måte. --Finn Bjørklid 14. des 2006 kl. 15:46 (CET)

[rediger] Kloakk

Hvilke dyr har kloakk? Og hvilke dyr har adskilte åpninger? Jeg syns det har vært vanskelig å finne noe ordentlig stoff om temaet. Dessuten, brukes et annet ord i forbindelse med insekter og virvelløse dyr? SommerSang 17. nov 2006 kl. 12:55 (CET)

Kloakk brukes meg bekjent bare om virveldyr, selv om mange virvelløse også har en felles kjønns- og endetarmsåpning. Der fins det imidlertid ikke noe felles fagord for dette. Hos virveldyr oppstod kloakken i stamarten til kjevemunnene ved at hannenes urinleder ble til en urin+sædleder, men hunnene evolverte en eggleder, som begge munner ut i endetarmen før dens åpning. Tidligere hadde det ikke funnets noen egen egg- eller sædleder i det hele tatt. (Eggene og sæden ble bare helt ut i kroppshulen, som de forlot gjennom spesielle porer.) Kloakken har forsvunnet én gang: hos de egentlige pattedyrene (Eutheria), dvs i den siste felles stamarten til pungdyr og placentale pattedyr. De resterende virveldyrene har en kloakk, selv om det fins en stor grad av variasjon når det gjelder antall kroppsåpninger som munner ut i kloakken. Hvis du vite mer om egg-, sæd- og urinledere i ulike virveldyrgrupper, kan du ta en titt på denne artikkelen, spesielt figur 3. Hanno 19. nov 2006 kl. 15:39 (CET)

[rediger] Realfag

Det var i opplysningstiden at naturvitenskapene ble delt inn i adskilte disipliner som ble oppfattet som eksakte vitenskaper. Teori bygget på en positivistisk filosofi på grunnlag av empirisk innsamling av data ved hjelp av sanser og måle-instrumenter. Først i den senere tid går vi stadig mer bort fra denne inndelingen av naturvitenskapen i adskilte fag. Realfag kan dermed deles inn i svært mange fag, men denne inndelingen blir vilkårlig siden man etterhvert innser at fagene går svært mye over i hverandre. Fysikk og kjemi har f.eks. mye tilfelles. Dette er bakgrunnen for at jeg skrev i første rekke, siden dette er en grov inndeling. Basis-fagene fysikk og matematikk og kjemi holdes dessuten adskilt fra naturfagene biologi og geologi osv. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av SOA (diskusjon · bidrag)

Jeg har ingenting imot at artikkelen realfag utvides, tvert imot. Når jeg har slettet dine tilføyelser, så var grunnen at tilføyelsene var feilaktige og/eller unødvendige og dermed forvirrende. Første gangen du var innom, skrev du at det fins første- og annenrangs realfag, noe jeg aldri har hørt før. Dessuten skrev du at realfag regnes som «eksakt vitenskap» (en begrepskombinasjon som er veldig uheldig) og at de bygger på empirisk forskning. Det siste er sant for naturvitenskapene, men nettopp ikke for matematikk (som er det eneste faget som er et realfag, men ikke en naturvitenskap). Matematikk er en formalvitenskap, ikke en empirisk vitenskap. Andre gangen tilføyde du fysikk og kjemi til «naturvitenskapene pluss matematikk». Men fysikk og kjemi er jo naturvitenskaper, slik at tilføyelsen var redundant.

Ellers er jeg enig i at grensene mellom naturvitenskapene er flytende, som du er inne på over. Men det gjelder for det første grensen mellom naturvitenskapene (mens f.eks. avgrensningen mot matematikk er nokså skarp og entydig). Og for det andre gjelder dette for grensen mellom naturvitenskapene (som er grunnen til at disse uskarpe grensene blir diskutert i artikkelen om naturvitenskap og ikke trengs å diskuteres en gang til i artikkelen om realfag).

Du må gjerne tilføye noe til artikkelen som gjelder begrepets eller fagenes historie. Men sist ble historien blandet med definisjonen, og det er 2 ting som man bør holde fra hverandre. Hilsen, Hanno 25. nov 2006 kl. 13:19 (CET)

PS: Du kan underskrive diskusjonsinnlegg med fire tilder (~~~~). Da ser man hvem som snakker. Og så bør du svare på spørsmål eller kommentarer der de er stilt (f.eks. i dette tilfellet her), ellers kan det bli vanskelig å følge med i svingene. Men ikke la deg skremme av slike kommentarer. Du finner nok ut av det etter hvert. Det er bare å prøve og feile!

[rediger] Südtirol-Artikel

Danke, dass du dafür sorgst, dass Südtirol auch in no angemessen verteten ist --62.101.0.30 24. nov 2006 kl. 09:06 (CET) (martin)

Nichts zu danken. So viel bin ich meiner zweiten Heimat schuldig. Hanno 25. nov 2006 kl. 13:19 (CET)

[rediger] Brekkavier

Jeg veit ikke i hvilken grad du intereserer deg for botanikk, men artikkelen om brekkavier synes jeg ikke henger på greip, jfr. diskusjon på nn:. Bør man egentlig ha en sånn artikkel så lenge den ikke kan belegges med kilde? Hvor strenge er dere på no: om dagen? --Ekko 25. nov 2006 kl. 22:44 (CET)

Jeg kan ikke bedømme det faglige ved debatten (altså hvordan hybriden oppstod). Men i utgangspunktet er det ikke noe veien med en artikkel om en hybrid, gitt at den er kjent nok for å fortjene omtale. Jeg syns ikke at bruk av kilder kan være et absolutt krav til en artikkel. Men i dette tilfellet er det jo åpenbart uenighet om en opplysning. I så fall bør de ulike synene nevnes i artikkelen og suppleres med hver sin referanse. Et annet spørsmål er for så vidt om hybrider skal få taksoboks. Hvis den ikke betraktes som egen art, skal den heller ikke ha taksoboks. Det vil si: er den kryssbar med en av de to artene som ga opphav til den, er det ikke noen nye art. Er den ikke kryssbar (f.eks. pga. polyploidisering), er den en ny art. Svarer det på spørsmålet? Hanno 29. nov 2006 kl. 22:53 (CET)

[rediger] Invitasjon til underprosjekt

Du er herved invitert til å bli med i underprosjektet om språk. Prosjektet søker både å øke antall artikler relatert til språk, og å utbedre kvaliteten på nye og eksisterende språkartikler så mye som mulig. Prosjektet vil også utbedre infrastrukturen relatert til språkartiklene, som kategorioppsettet og maler som er brukt. Bli med om du vil, det er ingen tvang! Jon Harald Søby 26. nov 2006 kl. 01:58 (CET)

Takk for invitasjonen. Jeg syns jo for så vidt at språk er spennende, men jeg frykter at det ikke blir mye tid igjen til underprosjektet. Men jeg skal titte innom. Hanno 29. nov 2006 kl. 22:53 (CET)

[rediger] Evolusjon

Beklager redigeringen min 8.12 Hanno. Det var første gang på Wikipedia, og redigeringen var var altfor kjapp. Det ble en aldri så liten aha opplevelse å oppdage at en tilsynelatende kreasjonistisk formet definisjon på evolusjon, var meget vitenskapelig! Ikke rart at det finnes kreasjonister som misforstår hva evolusjonsteorien går ut på! Utgangspuntet for skepsisen var et treff etter et Google søk på en person som forfekter kreasjonismen. Han forfatter flere steder på Wikipedia. Men det skal jo være greit, så lenge det alle forfatter blir vurdert vitenskapelig...