Grue kirke-brannen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Brannen i Grue kirke 26. mai 1822 krevde 116 menneskeliv, og er den største brannkatastofen i norsk historie.
Den gamle Grue kirke sto ved Skulstad, nordvest for Kirkenær i Solør. Den eldste delen av kirka var fra 1200-tallet og bygd i stavteknikk. Omkring 1600 ble kirka påbygd med to lafta sidefløyer og et høyt sentraltårn. Over midtskipet og de to sideskipa var det brede gallerier, slik at kirka i alt kunne romme 600-700 mennesker.
Det var inngangsdører på alle tre skip; disse slo innover, og stengte samtidig i åpen stilling trappa til galleriene. Vinduene med blyinnfatta glass var plassert høgt oppe på veggen og forsynt med jerngitter utvendig. Utvendig var kirka tjærebredd. Det er gjort beregninger som viser at kirka i tidsrommet 1600 til 1822 i alt var blitt innsatt med 17 tonn tjære.
1. pinsedag var kirka fylt til siste plass. Det var en klar og varm forsommerdag. Midt under sogneprest Iver Hesselbergs preken begynte det å brenne i ytterveggen på sørskipet, og brannen slo raskt inn. I løpet av 10-15 min. var kirka fullstendig overtent, og brant raskt ned til grunnen.
Evakueringa ble vanskeliggjort av måten dørene var konstruert på, og det oppsto raskt panikk inne i kirka og en alles kamp mot alle for å komme seg ut. Av de 116 som brant inne, var betegnende nok bare 7 voksne menn. Minst 45 av de omkomne var barn under 16 år. Mange ble fanga i trappene ned fra galleriene, der de ugifte kvinnene pleide å sitte. De som var kommet seg ut, forsøkte å holde dørene oppe, men arbeidet ble vanskeliggjort av presset mot dørene innenfra og den voldsomme varmen. Noen redda seg ut gjennom vinduene, bl.a. Hesselberg. Mange av de overlevende hadde svære forbrenninger. Bare én av de omkomne kunne identifiseres - fogd Dines Guldberg Høegh - ved hjelp av sabelen og uniformsknappene. Sabelen er i dag utstilt i sakristiet i Grue kirke.Det ofisielle tallet på omkomne er 113. Men tallet 116 og 117 er også nevnt.
1. juni ble ofrene gravlagt i fem kister (Høegh i egen kiste) på branntomta.
Brannårsaken ble aldri funnet. Én teori er at en gnist fra et fyrfat som kirketjeneren henta glør i på nabogarden til å tenne alterlysa med, kunne ha antent veggen. En annen versjon var at en person skulle ha eksperimentert med et brennglass utafor kirka.
På plassen foran ny kirken ble det i 1922 reist en bauta til minne om de som omkom i brannen. Den nye Grue kirke, i Kirkenær sentrum, sto ferdig i 1828. Våren 2005 ble det reist en informasjons tavle ved Skulstad, rett syd for der den gamle kirka sto. Der er det kopi av gammelt og nytt kart som viser hvordan elveløpet var før og i dag, og en del informasjon om kirka og hvor den sto. Kirketomta ligger i dag midt ute i Glomma.
Denne brannen førte til at det kom en lov om at alle dører i offentlige bygg skal vende utover.
Katastrofen er kunstnerisk og filosofisk behandla av Peter Wessel Zapffe i romanen Lyksalig pinsefest.
