Gregor IX

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gregor IX Gregorius IX

Dåpsnavn:	Ugolino de Conti di Segni
Født:	ca. 1143, Anagni
Død:	22. august 1241,
Valgt:	1227
Innsatt:	1227
Saligkåret:	Ikke saligkåret
Helligkåret:	Ikke helligkåret
Festdag:	Ingen
Forgjenger:	Honorius III
Etterfølger:	Celestine IV
Se også liste over paver

Pave Gregor IX (født ca 1143 i Anagni, død 22 august 1241 i Roma,, fødenavn var Ugolino di Conti di Segni, pave fra 1227 til 1241. Nevø av tidligere pave Innocent III. (1198–1216), og videreførte hans politikk meed hensyn till pavens uanhengighet. Gregor IX var kjent for sine diplomatiske evner, og politiske forståelse.

Som kardinal i Ostia var han i pave Honorius III innerste krets og samarbeidet med ham overfor keiser Fredrik II av det tysk-romerske rike.

Han startet sitt pontifikat med å suspendere keiseren, så ble han syk og lå ved Otranto, for å utsette det lovede sjette korstog. Keiserens suspensjon ble fulgt opp med en utestengelse fra kirkens sakramenter og med trusler om avsettelse, og etterhvert som konflikten økte – fjerne Fredriks kontroll over kirken på Sicilia, hans føydale forpliktelse og forbindelse til paven, og dermed hans berettigelse til tilstedeværelse der. Fredrik klaget sin nød till andre statsoverhoder i Europa og klaget over behandlingen. Han reiste til Det hellige land, men da han kom tilbake hadde Gregor IX utnyttet hans fravær med å invadere hans områder. Etter en mislykket invasjon av Pavestaten i 1228 måtte keiseren gi etter og be om tilgivelse.

Det var strid under hele pave Gregor IXs pontifikat, og den endte ikke før hans død 22. august 1241. Først en senere pave Innocens IV (1243–54) som kalte til korstog i 1245 fikk avsluttet den stadige trusselen fra Hohenstaufen-fyrstene .

Gregor IX, som var en merkelsesverdig dyktig jurist, skal ha skrevet Nova Compilatio decretalium, som ble utstedt i flere kopier i 1234. (det ble trykket i Mainz i 1473). denneNye samlingen av dekreter var sluttpunktet på en lang prosess med å sysematisere utalelsene fra pavestolen siden tidlig middelalder. dette danner fortsatt grunnlaget for den pavelige juridiksjon.

Gregor IX kanoniserte den hellige Elisabeth og den hellige Antonius av Padua; samt de to store ordensgrunnleggerne den hellige Dominik, (dominikanerne) og den hellige den hellige Frans av Assisi (fransiskanerne) sistennevte hadde han lenge hatt et personlig vennskap med.