Gordium
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gordium var hovedstaden til antikkens Frygia, dagens Yassihüyük. Den ligger rundt 70–80 km sørvest av dagens Ankara (hovedstaden i Tyrkia) nær byen Polatli. Den antikke byen blir også kalt Gordiyon i Tyrkia.
Gordium ligger på stedet hvor den antikke Kongeveien mellom Lydia og Assyria/Babylon krysser elvern Sangarius (Sakarya), som flyter fra det sentrale Anatolia til Svartehavet. Restene av veien er fremdeles synlig. I det 12. århundret f.Kr. ble byen hovedstaden til frygerne, en thrakisk stamme som hadde invadert og slått seg ned i Asia. De skapte et stort kongedømme som okkuperte hoveddelen av Tyrkia vest for elven Halys. Kongene av Frygia bygget store graver nær Gordium. Disse trekamrene var dekket av kunstige bakker som vanligvis kalles tumuli og som det finnes rundt 80 av. I det 8. århundret f.Kr. ble sitadellen befestet og i det neste århundret ble byen veldig stor. Et palass ble bygd i sitadellen. Sør for den var en lavere by og et stort forsted ble funnet på den andre bredden av Sangarius.
Den mest kjente kongen av Frygia var Midas (samtidige assyriske kilder kaller ham Mit-ta-a). I løpet av sitt styre, invaderte en nomadisk stamme kalt simmerianerne Tyrkia, og i 710/709 ble Midas tvunget til å søke hjelp hos den assyriske kong Sargon II. Men dette hindret ikke det simmeriske invasjonen. I 696/695 tok Midas selvmord etter å ha tapt et slag. Der er spor av ødeleggelse i Gordium, men de kan være eldre enn angrepet av simmerianerne.
Den så kalte «Midas-haugen», den største bakken tumulusen nær Gordium, ble utgravd i 1957. Dens diameter er litt under 300 meter og den er 43 meter høy. I trekammeret, som målte 5 x 6 meter, ble liket av en mann funnet og til og med innholdet i hans siste måltid kunne fastslås. Tumulusen inneholdt også en av de eldste alfabetiske inskripsjoner utenfor Fønikia (ca. 740 f.Kr.). På kronologisk grunnlag ble muligheten for at den døde mannen virkelig var Midas utelukket. Han kan ha vært far eller bestefar til den berømte kongen.
Etter et halvt århundre i kaos, ble det vestlige Tyrkia gjenforent av lyderne, hvis første konge var Gyges (ca. 680–644 f.Kr.). En av hans etterfølgere Alyattes II (ca. 600–560 f.Kr.), bygde en massiv festning på en bakketopp nær sitadellen.
Da Lydia ble erobret av den persiske kongen Kyros den store og dets siste konge, Krøsus, ble drept i 547, tok en persisk garnison over festningen. Gordium ble nå innlemmet i satrapien Stor Frygia. Garnisonen ble der inntil de siste månedene i 334 f.Kr. da den makedonske kommandøren Parmenion erobret byen. I løpet av vinteren sluttet hans konge, Aleksander den store, seg til ham. (For den berømte historien om Aleksander som kuttet den såkalte gordiske knuten i palasset, se lenken nedenfor.)
Etter problemene som fulgte Aleksanders død, ble Gordium først styrt av seleukide-kongene i Asia, så av kelterne (resten av deres menneskeofring har blitt funnet), så av attalid herskerne av Pergamon og til slutt av romerne. Det forble et av de viktigste kommersielle sentrene i regionen, men størrelsen av selve byen ble mindre. Den gamle sentrumet, sitadellen og den lavere bydelen, ble forlatt etter den romerske erobringen i 189 f.Kr., bare de vestlige forstedene forble okkupert i romertiden.
