Gorani
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gorani er et etnisk folkeslag som bor i regionen Gora (fjell på slavisk), like sør for Prizren i Kosovo, og i nord-vest Makedonia i Šar Planina regionen nær Tetovo, så vel som nordøstlige Albania.
Innhold |
[rediger] Religion
Gorani er slavere og har islam som sin religion. De var øst-ortodokse slavere som konverterte til islam sent på 1700-tallet og frem til tidlig 1800-tallet.
[rediger] Språk
De snakker en lokal variant av Torlakian dialekten, denne kalles Goranski eller bare Gorani. I tillegg forstår mange av dem det albanske språket. De omtaler sitt språk som našinski; som grovt oversatt betyr vårt språk.
[rediger] Politikk
Noen albaneres rop på Stor-Albania har svekket forholdet mellom folkeslagene. På 1980-tallet begynte gorani å bli mer nasjonalistiske bevisste. De gikk offisielt vekk fra navnet «Muslim av nasjon» som var påtvunget av det kommunistiske Jugoslavia. De endret sine navn til å bli mer slaviske, f.eks. ble Ahmeti til Ahmetović, da de mente navnene ble påtvunget under Kosovos albanske kommunist styre på 1970-tallet og 1980-tallet.
Som en liten og relativt isolert folkegruppe, men likevel plassert på et strategisk viktig området, har de ofte vært gjenstand for forsøk på tilegning av sine naboer. Slobodan Milošević omtalte dem bevisst som serbere med islamsk religion og «den eneste garantist for den sørlige serbiske flanke». På bakgrunn av sine likheter har de også blitt tilegnet av bosnjaker. I Kosovo i dag er det tette bånd mellom disse to minoritetene.
[rediger] Befolkning
I en folketelling i 1991 ble det telt 16 000 gorani i Gora regionen. Dette tallet steg til over 20 000 i begynnelsen av Kosovo-konflikten i 1999. Gorani ble et mål for KLA etter JNA trakk seg ut og KFOR ankom. Som et resultat av dette blir det estimert at det bor ca 10 000 gorani i området i dag.
