Gobindh Singh

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gurū Gobindh Singh dji (pandjabi ਗੁਰੂ ਗੋਬਿੰਦ ਸਿੰਘ ਜੀ) (født 22. desember 1666 i Patna i Bihar, India, død 7. oktober 1708) var den tiende og siste av de ti sikh-gurūene og ble gurū den 11. november 1675 som etterfølger etter sin far, gurū Tegh Bahādur. Før gurū Gobindh Singh døde, utpekte han sikhenes hellige skrift sri Gurū Granth Sāhib dji som den neste, evige sikh-gurūen. Denne granth (boka) er mer enn en hellig bok for sikhene.

Rollen som gurū Gobindh Singh (også noen ganger skrevet som «Govind»), den tiende og siste av de ti sikh-gurūene og grunnleggerne av sikh-troen, var monumental. Han levde som et eksempel på sikhtroen gjennom et liv med store personlige tap: Gobindh mistet sin far, sin mor og alle de fire sønnene sine i den religiøse krigen mot Mughal-keiseren på sin tid, Aurangzeb. Aurangzeb krevde at alle sikher skulle konvertere til islam eller bli drept. Det var i denne krigen at gurū Gobindh led så store personlige tap.

Gurū Gobindh Singh sies å ha knyttet sammen de løse trådene i sikh-troen. Han erklærte seg selv som den siste sikh-gurūen. Men autoriteten som Gurū Granth Sāhib fikk var en åndeleg autoritet; fysisk, tidsbundet autoritet ble gitt til sikhene som helhet. Gurū Gobindh grunnla også sikhdåpen med mottakelse av vievann.

Det følgende er en oppsummering av de viktigste høydepunktene i livet til gurū Gobindh Singh:

Han samlet og redigerte boka Dasam Granth Sāhib (1428 s.)
Han skrev forskjellige bānier som sikhene resiterer daglig: «Djāp Sāhib», «Tjåpæ» o.a.
Han lot bygge forskjellige gurdvārāer — slik som Kesj Garh Sāhib o.a.
Han utviklet Anandpūr Sāhib som et hovedsenter for sikhismen.
Han videreutviklet strukturen i sikh-samfunnet ved innføring av forskjellige administrasjonssystem.
Han sendte det viden kjente brevet Zafarnāmā til Aurangzeb.