Gjønnes-utvalget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.

Stat–kirke-utvalget (også kalt Gjønnes-utvalget etter lederen) utredet forholdet mellom kirke og stat i Norge. Formålet med utvalget er å gi Stortinget et vidt grunnlag for å avgjøre om statskirkeordningen skal videreføres, reformeres eller avvikles. Utvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 14. mars 2003.

Utvalget la frem sin innstilling NOU: 2006: 2 Staten og Den norske kirke[1], utredninger, til Kultur- og kirkedepartementet tirsdag 31. januar 2006.

Regjeringen planlegger å legge frem en stortingsmelding i desember 2007.

[rediger] Utvalgets oppgave

Utvalget skal ta utgangspunkt i at Den norske kirke skal holde frem med å være en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke, og vurdere åtte forskjellige punkt:

1. Statskirkeordningen i sin helhet, som den er utformet og virker i Norge.
2. Mulige eller ønskelige reformer innenfor rammen av det en med rimelighet kan karakterisere som en statskirke.
3. Alternativ til statskirkeordningen og overgangsordninger ved et eventuelt opphør av statskirkeordningen.
4. Finansiering av kirkelig virksomhet, herunder spørsmål knyttet til medlemsavgift, livssynsavgift, skatt og statlige/kommunale bevilgninger.
5. Gravferdsforvaltningen
6. Ordninger for ivaretakelse av fredede og verneverdige kirker.
7. Eiendomsretten til kirker og kirkegårder, andre aktuelle eiendommer, Opplysningsvesenets fond m.v. ved et eventuelt opphør av statskirkeordningen.
8. Hvilke konsekvenser foreslåtte endringer i kirkeordningen antas å ha for blant annet oppslutningen om Den norske kirke, for det åndelige liv, for kirkelig undervisning og diakoni, for vår kultur og for verdigrunnlag i vårt folk.

[rediger] Hovedpunkter i utredningen

Et flertall på 18 av 20 medlemmer i stat-kirke-utvalget anbefaler at dagens statskirkeordning oppheves, og at det etableres en ny kirkeordning for Den norske kirke. Medlemmene H. Larsen og Tingelstad anbefaler at dagens statskirkeordning videreføres.

Av flertallet anbefaler 14 medlemmer at Den norske kirke organiseres som en lovforankret folkekirke. Mindretallet på fire anbefaler at Den norske kirke organiseres som en selvstendig folkekirke.

Som en konsekvens av forslaget om en lovforankret folkekirke, foreslås Grunnloven § 2 annet ledd opphevet. Denne grunnlovsparagrafen er i juridisk forstand ingen verdiparagraf for samfunnet, men er av mange oppfattet slik. Et flertall på 13 medlemmer anbefaler at det inntas en ny verdiparagraf i Grunnloven som inneholder en særskilt henvisning til kristne og humanistiske verdier. («Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse. Den kristne og humanistiske Arv forbliver Statens Værdigrundlag.») Et mindretall på ett medlem anbefaler en konfesjonsuavhengig verdiparagraf som henviser til anerkjente fellesverdier eller til menneskerettighetene, mens et annet mindretall på 5 medlemmer mener det ikke er behov for noen ny bestemmelse i Grlunnloven § 2 som viser til samfunnets historisk baserte verdier (kristne og andre). Et annet mindretall på ett medlem anbefaler at endringen av § 2 begrenses til det som følger av overgangen fra statsreligion til lovforankret folkekirke.

For flertallets foreslåtte kirkeordning, en lovforankret folkekirke, anbefaler et flertall på 15 utvalgsmedlemmer at offentlige bevilgninger står for hovedfinansieringen, med statlige tilskudd som dekker lønninger og tilknyttede personalkostnader for alle kirkelige ansatte og kommunale tilskudd som dekker bygging, vedlikehold, forvaltning og drift av kirkebygg. Dette kombineres med et mindre medlemsbidrag som skal dekke finansieringen av menighetens øvrige virksomhet. Et mindretall anbefaler at den offentlige bevilgningen i sin helhet kommer fra staten. Et annet mindretall anbefaler en hovedfinansiering gjennom en medlemskontingent, supplert med offentlige tilskudd til særskilte formål.

Flertallet på 17 av 20 medlemmer anbefaler at gravferdsloven endres slik at hovedprinsippet er at kommunen har ansvaret for gravferdsforvaltningen, fordi gravferd er en allmenn oppgave som bør ivaretas av det offentlige. Kommunen er en tros- og livssynsmessig nøytral instans, og skillet mellom de juridiske og praktiske sidene ved gravferd og de religiøse og seremonielle sidene blir tydeligere. Samtidig blir Den norske kirke frigjort fra en stor og ressurskrevende oppgave.

Utvalget legger til grunn at Den norske kirke ved en endret kirkeordning, i motsetning til i dag^[1], blir et eget rettssubjekt, og at kirken også sentralt kan tilføres faste eiendommer og kapital. Utvalgets flertall mener eierforhold mellom Den norske kirke sentralt og lokalt bør bygge på en videreføring av grunnprinsippet om sognenes eiendomsrett til sognekirker og lokale kirkefond.

Utvalget mener at spørsmålet om eiendomsretten til Opplysningsvesenets fond ikke kan avgjøres gjennom juridiske utredninger, men må avgjøres ved en politisk beslutning i Stortinget. Flertallet på 18 av 20 medlemmer anbefaler at OVF overføres til Den norske kirke. Flertallet legger til grunn at en overføring av OVF til Den norske kirke ikke gir andre tros- og livssynssamfunn noe krav på tilsvarende økonomisk kompensasjon.

Et flertall på 12 av 20 medlemmer at anbefaler kirkens navn, uansett kirkeordning, bør være Den norske kirke.

Hovedtrekkene i utredningen er også presentert i en pressemelding fra departementet og i en brosjyre.

[rediger] Høringen

Utredningen sendt på bred høring med høringsfrist 1. desember 2006.

Alle landets kommuner, menighetsråd, kirkelige fellesråd, bispedømmeråd, biskoper, frivillige kristelige organisasjoner, berørte arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, kirkelige utdanningsinstitusjoner, andre tros- og livssynssamfunn osv. var høringsinstanser.

Over 75 % av kommunene (78 av 432) ønsker fortsatt statskirke.^[2]

Drøyt 50 % av menighetsråd/kirkelige fellesråd (745 ca 1650) ønsker fortsatt statskirke, mens snaue 40 % vil ha lovfestet folkekirke.

Flertallet i Kirkemøtet gikk inn for lovfestet folkekirke, mens mindretallet (19) ville videreføre statskirkeordningen.

Lokalt er det sterkere støtte til statskirken enn i regionale og sentrale organer i Den norske kirke.

Kommunene er sterkere tilhengere av statskirkeordningen enn menighetsråd og fellesråd

Det er bred støtte til fortsatt offentlig finansiering

Det er flertall for at den lokale kirke fortsatt skal ha ansvar for kirkegårdene.

Det er flertall for at kirkebyggene fortsatt bør eies av lokalkirken og at kommunene har det økonomiske hovedansvaret.

Det er klar støtte til ønsket om demokratisering, men uenighet om virkemidler.

[rediger] Medlemmer i utvalget

• Leder: Kåre Gjønnes (fylkesmann)
• Nestleder: Marit Tingelstad (pensjonist)

• Jorund Andersen (lagssekretær)
• Per-Otto Gullaksen (domprost)
• Jens-Petter Johnsen (sokneprest)
• Helge Kolstad (lærer)
• Per Oskar Kjølaas (biskop)
• Hildur Larsen (husmor)
• Lena Larsen (førstekonsulent)
• Vibeke Limi (prosjektleder)
• Inge Lønning (stortingsrepresentant)
• Kjell Nordstokke (forstander)
• Dag Nygård (generalskriver)
• Ingar Samset (spesialrådgiver)
• Bente Sandvig (fagsjef)
• Hege Fjellheim Sarre (kulturkonsulent)
• Fredrik Sejersted (advokat)
• Anfin Skaaheim (generalskriver)
• Hege Steinsland (kirkeverge) (til desember 2003)
• Pia Svensgaard (høgskolelektor) (til desember 2003)

[rediger] Referanser

1. ^ Se tolkningsuttalelse av Justisdepartementets lovavdeling fra 2000 vedrørende Grunnloven § 106 som konkluderer med at «kirken ikke er et eget rettssubjekt, men en del av staten.».
2. ^ http://odin.dep.no/filarkiv/301032/Fakta_om_stat_og_kirke_271106.pdf (oppdatert 27. november 2006)

[rediger] Eksterne lenker

• Lovdata - Grunnloven §2