Fullmåne
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fullmåne er betegnelsen på den fasen i månens kretsløp hvor den befinner seg på motsatt side av jorden i forhold til solen. Siden som vender mot jorden sees da fra jordens overflate som en rund skive som er fullstendig opplyst av solen.
Månen bruker gjennomsnittlig 27,322 døgn på å kretse omkring jorden, men den trenger to dager til for å ta igjen solen. Dette betyr at den gjennomsnittlige tiden mellom fullmåner er 29,5306 døgn. Perioden kan variere med så mye som et halvt døgn, fra 29,272 til 29,833.
[rediger] Tidevann
Tidevannet er knyttet til månens og solens tyngdekraft. Ved hver fullmåne og nymåne inntreffer springflo og springfjære. Ved halvmåne inntreffer nippflo og nippfjære.
[rediger] Myter
Tidligere trodde man at fullmånen kunne forårsake såkalt månesyke, og at følsomme mennesker lettere kunne tippe over i denne perioden. Det engelske ordet lunacy («galskap») har sitt opphav i denne folketroen.
Fullmånen er også nært knyttet til myten om varulver. I mange versjoner av mytene hevdes det at de forvandles ved fullmåne. Denne varianten har i moderne kultur nesten fullstendig fortrengt de eldre variantene, hvor forvandlingen ofte var enten permanent eller for en avgrenset periode.
Psykologer har ikke funnet sterke beviser for endret atferd ved fullmåne[1]. Noen undersøkelser indikerer en positiv effekt, mens andre indikerer en negativ efffekt; uansett ser det ut til dersom det er en faktisk sammenheng med månefasen er den minimal. Som et eksempel på hvordan undersøkelser får forskjellig resultat kan det vises til at British Medical Journal i 2000 publiserte to undersøkelser[2]: Studiet fra Bradford Royal Informary i England viste at det var dobbelt så mange som ble behandlet for hundebitt ved fullmåne i forhold til andre dager, mens studiet fra flere sykehus i Australia viste færre hundebitt ved fullmåne.
