Friluftsmuseum
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et friluftsmuseum er en særskilt type museum med samlinger utstilt utendørs. Som andre museer skal friluftsmuseer tjene samfunnet og dets utvikling og være åpent for publikum. Det er ingen prinsipielle grenser for hva et friluftsmuseum kan samle, men tilflyttede bygninger utgjør den viktigste og mest synlige gjenstandsypen ved de fleste, i tråd med en godt etablert tradisjon. Mange friluftsmuseer kan derfor like gjerne kalles bygningsmuseer.
Innhold |
[rediger] Historikk
De første friluftsmuseer oppsto i Skandinavia i slutten av 1800-årene. Det kan ha betydd mye at der her fantes en sterk tradisjon for å flytte og gjenreise bygninger med bakgrunn i byggeskikker basert på bruk av tre, særlig lafteteknikken i Norge og Sverige. Ideen kom som en naturlig oppfølger til de allerede godt etablerte museene innendørs. Når man skulle samle og utstille hele hus, måtte det foregå under åpen himmel. En forløper for friluftsmuseene var å finne i noen av landskapsparkene av engelsk type som ble anlagt i tilknytning til slott og herregårder i siste del av 1700-tallet. Der kunne det bygges stemningsskapende innslag som "antikke" templer, "ruiner", eksotiske paviljonger eller "bondehus". Mest kjent er dronning Marie Antoinettes anlegg Petit Trianon i parken ved Versailles. Andre forløpere var "Almuehusene" som var å se på verdensutstillingene etter 1850.
[rediger] Friluftsmuseer i Norge og Sverige
Som verdens første friluftsmuseum må regnes kong Oscar IIs bygningssamling på Bygdøy Kongsgård ved Oslo, anlagt og åpnet i 1881. Initiativtakeren var kammerherre Christian Holst, bestyrer av Kongsgården. Det ble lagt planer for et anlegg med 8-10 bygninger fra Sør-Norge, som skulle vise utviklingen av stuehus og loft fra middelalderen til nyere tid. Det første, Hove-stua fra Heddal i Telemark, ble flyttet og raskt gjenreist i 1881. Siden fulgte et loft fra samme distrikt, en årestue fra Setesdal og et middelalderloft fra Gudbrandsdal. Utenom den opprinnelige planen ble også en stavkirke fra Gol gjenreist i kongens samlinger i 1885 som en redningsaksjon. Men kostnadene ved prosjektet gjorde at kongen tapte interessen, og ildsjelen Christian Holsts død i 1890 stoppet videre utvikling. Samlingen gikk i 1907 inn i Norsk Folkemuseum, som i mellomtiden var etablert på nabotomten.
Samlingen på Bygdøy var antagelig forbildet for Arthur Hazelius, som ti år senere anla friluftsmuseet Skansen i tilknytning til sitt Nordiska Museet i Stockholm. Skansen fikk en rivende utvikling og ble i sin tur forbildet for de neste friluftsmuseene i Skandinavia og etterhvert i andre land i Europa og Amerika. Et friluftsmuseum kalles derfor i flere østeuropeiske land et "skansen". Skansen var et erkjent forbilde da Hans Aall i 1894 etablerte Norsk Folkemuseum og begynte byggingen av friluftsmuseet på Bygdøy i 1898.
Omtrent samtidig ble regionale friluftsmuseer anlagt flere steder i Norge og Sverige. Det største norske friluftsmuseet er Maihaugen ved Lillehammer, grunnlagt av Anders Sandvig i 1887 og flyttet til Maihaugen i 1904. Norsk Folkemuseum og Maihaugen ble i et halvt århundre framover de store forbildene for norske museer. I Danmark ble Frilandsmuseet i Lyngby anlagt ved forrige århundreskifte som en avdeling av Nationalmuseet.
[rediger] Friluftsmuseer ellers i verden
I mellomkrigstiden ble ideen videreført med en rekke friluftsmuseer i Tyskland, Nederland, Belgia, Øst-Europa og Nord-Amerika, og etter krigen også i Frankrike. Det er fortsatt hovedsakelig i land med trebyggingstradisjon man finner friluftsmuseer, som en naturlig følge av at trehus lar seg demontere, flytte og gjenreise uten stort tap av autentisitet.
[rediger] I nyere tid
I begynnelsen var friluftsmuseene overveiende rene bygningsmuseer, men særlig fra mellomkrigstiden var det en tendens til å sette bygningene inn i helhetlige kontekster med landskap og annet som var å finne i omgivelsene på opphavsstedet. Nyere norske friluftsmuseer har videreført Maihaugens idé med komplette gårdsanlegg med alle tilhørende bygninger i kulturlandskap formet som det var i den perioden som skal illustreres. Urbane friluftsmuseer utgjør en egen kategori med Den gamle By i Århus som det første. Bergen har en parallell i Gamle Bergen.
Flere friluftsmuseer er etterhvert anlagt med utgangspunkt i eksisterende bebyggelse, eventuelt supplert med tilflyttede. I senere år er det også større åpenhet for å bygge rekonstruksjoner av tapte hus eller replikker av viktige hustyper, ut fra tanken om at en hovedoppgave for friluftsmuseet er å formidle kunnskap om fortidens kulturformer. "Levende landbruk" er nå et selvsagt innslag i de fleste friluftsmuseer. Industrianlegg og tekniske kulturminner er mange steder integrert i og drevet som friluftsmuseer. En fransk museumstype i nær slekt med frilufstmuseene kalles écomusée.
Europeiske friluftsmuseer har dannet organisasjonen Association of European Open Air Museums, som møtes hvert annet år.
