Frederik I

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Frederik I var den nest eldste (og yngste) sønn av Christian I og Dorothea av Brandenburg. Han var konge av Danmark og Norge fra 1523-1533. Han vokste opp i hertugdømmene Schleswig og Holstein.

Innhold 1 Frederik overtar tronen 2 Frederik som konge 3 Familie 4 Stamtavle

[rediger] Frederik overtar tronen

I 1490 foranlediget Christian Is enke Dorothea en deling av hertugdømmet mellom hennes sønner Hans og Frederik, slik at Hans fikk den segebergske del og Frederik, som fikk lov til å velge først, den gottorpske del. For ikke å bryte en gammel avtale om at hertugdømmene skulle forbli udelt, het det seg at Hans og Frederik skulle styre dem sammen. Fra 1490-1523 regjerte hertug Frederik på Gottorp og bragte både fred og stigende velstand til hertugdømmet. Da Christian IIs trone begyndte å vakle under han inngikk Frederik en allianse med utilfredse medlemmer av den danske adel. Den 8. mars 1523 erklærte hertug Frederik sin nevø, kong Christian II krig, og allerede 18 dager senere ble Frederik hyllet som konge i Viborg. Da Christian II forlot Danmark den 13. april, underskrev Frederik sin håndfestning med adelen, og lot seg hylle som Frederik I av Danmark og Norge.

Christian II og hans dronning Elisabeth forlot København ombord på orlogsskipet Løven og flyktet til Nederlandene. Det var en sorgens dag for Københavns innbyggere og Danmarks allmue og borgerskap. Vollene og stranden var etter sigende fulle av bedrøvede mennesker, som fulgte sin bortseilende konge med øynene. Christian IIs lover ble erklært for fordervelige og hans lovbøker ble brent på bålet.

[rediger] Frederik som konge

Frederik Is regjeringsperiode var preget av uro blant borgere og bønder, som ønsket å få Christian II gjeninnsatt som konge. I årene 1524 og 1525 var det tilløp til opprør i Jylland og Skåne. Christian IIs stattholder på Gotland, Søren Norby gikk i land i det vestlige Blekinge i et desperat forsøk på å få gjeninnsatt Christian II på Danmarks trone, og det lyktes å samle ikke mindre enn 8.000 mann, som innledet en beleiring av Helsingborg Slott. Frederik Is holsteinske hærfører Johan Rantzau med en hær på 900 fotfolk og 400 ryttere samt artilleri, forente seg med den danske adelshær samt en kontingent svenske tropper. Disse knuste den utrente bondehæren i to blodige slag ved Lund den 28. april og ved Bunketofte på Helsingborgsletten den 4. mai 1525. I slaget ved Lund ble bøndene forfulgt helt inn i byens domkirke, og 60 borgere, som hadde søkt tilflukt i kirken, ble slept ut og slaktet av soldatene. Bondehærens tap ble antatt til cirka 3.000 døde.

I 1532 lyktes det Frederik å lokke Christian II fra Norge til Danmark under løfte om fritt leide. Kongen brøt løftet og satte den tidligere monark i fengsel på Sønderborg Slott. I 1549 ble den nå 68-årige Christian II overført til Kalundborg Slott, hvor han oppholdt seg til sin død i 1559.

I størstedelen av sin regjeringsperiode oppholdt Frederik seg på Gottorp Slott. Han kom kun til Danmark når det var absolutt nødvendig, og Norge besøkte han aldri. På tross av den strenge håndfestningen lyktes det Frederik å få stor politisk innflytelse. I noen tilfeller truet han med å fraskrive seg tronen til fordel for den landflyktige Christian II Dette var ganske virkningsfullt.

På tross for at han i håndfestningen hadde lovet å verne den katolske kirke, innførte Frederik I reell religionsfrihet for lutheranere i Danmark. Eksempelvis utnevnte han til sin kapellan Hans Tausen , som vakte røre med sine sterkt lutheranske prekener. I 1526 innførte Frederik I bestemmelsen om at bispene for framtiden skulle velges i Danmark.

Frederik I døde på Gottorp Slott den 10. april 1533. Hans død utløste Grevefeiden. Han ble begravet i Schleswig Domkirke.

[rediger] Familie

Frederik var gift med kurfyrsten av Brandenburgs datter, den da 15-årige hertuginne Anna. Hun døde i en alder av 27 år. De fikk to barn, den senere kong Christian III og Dorothea av Oldenburg, som ble gift med Albrecht av Preussen. Etter Annas død giftet Frederik seg med Sophie av Pommern, datter av Bogislav "den store" og med henne fikk han sønnene Hans og Adolf, sistnevnte overtok som hertug i Schleswig - Holstein - Gottorp. Datteren Elizabeth ble i tur og orden gift med Magnus av Mecklenburg - Schwerin og deretter med Ulrich III av Mecklenburg - Gustrow, og Dorothea ble gift med Christoph av Mecklenburg - Schwerin.

Forgjenger:  Christian II	Konge av Danmark (1523–1533)	Etterfølger:  Interregnum
	Konge av Norge (1523–1533)

[rediger] Stamtavle

Frederik Is stamtavle i tre generasjoner

Frederik I	Far: Christian I	Farfar: Didrik av Oldenburg	Farfars far: Christian V av Oldenburg
			Farfars mor: Agnes av Honstein
		Farmor: Hedwig av Schleswig-Holstein	Farmors far: Gerhardt VI av Holstein
			Farmors mor: Elisabeth av Braunschweig
	Mor: Dorothea av Brandenburg	Morfar: Johann av Brandenburg	Morfars far: Friedrich I av Brandenburg
			Morfars mor: Elisabeth av Bayern
		Mormor: Barbara av Sachsen	Mormors far: Rudolf III av Sachsen
			Mormors mor: Barbara av Liegnitz