Frederic Bastiat
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Claude Frédéric Bastiat (30. juni 1801 - 24. desember 1850) var en fransk liberal økonom, essayist og frihetsforkjemper som hadde en uvanlig evne til å uttrykke seg særdeles enkelt og lett forståelig.
Han arbeidet i onkelens forretning fra 1818 til 1825, da han overtok farens gårdsbruk. Da fikk han også anledning til å studere verkene av bl. a. Adam Smith og Jean-Baptiste Say.
Han mente at statens eneste legitime oppgave skulle være å forsvare det enkelte menneskets liv, frihet og eiendom, og synliggjorde faren for at staten som institusjon kunne bli enkeltmenneskets verste overgriper og fiende.
Han mente at enhver statlig regulering var negativ, og i artikkelen «Hva man ser - og hva man ikke ser»[1] viser han eksempler på at reguleringer med et godt motiv (hva man ser) får negative motreaksjoner som mere enn oppveier de gode forsetter med reguleringen (hva man ikke ser) .
Ut fra den samme filosofien var han også en sterk forkjemper av frihandel. Også på Bastiats tid var det krefter i de enkelte land som kjempet for handelsrestriksjoner for å beskytte de innenlandske produsenter. Et godt eksempel på Bastiats enkle uttrykksmåte finner man i essaysamlingen «Sophismes économiques» (1845) (på engelsk kjent som «Candlemakers' petition» pdf). I dette satiriske skriftet sender franske produsenter av oljelamper og stearinlys en klage til staten fordi de har oppdaget en konkurrent som leverer billig lys. De må beskyttes mot «uhørt billig konkurranse». De ber om at staten innfører en lov som forbyr alle vinduer og åpninger i hus som slipper inn lys. Konkurrenten er nemlig solen...
Slik viser han at konkurranse bare har positive virkninger.
Bastiant forfattet også skriftet «Loven» pdf, opprinnelig utgitt som pamflett i 1850.
Bastiats teorier fikk en unik anledning til å vise sin styrke i erfaringene fra forbudstiden.
