Foton

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Bølgefunksjonen til et foton

Et foton er en elementærpartikkel, og det minste energikvantum i lys og andre former for elektromagnetisk stråling. Navnet kommer fra gresk phos, «lys».

Lys (som annen elektromagnetisk stråling) har ifølge kvantemekanikken både bølge- og partikkel-egenskaper. Bølgeegenskapene kommer til syne når det passerer et gitter, ettersom det da oppstår interferens. Et svært fascinerende aspekt ved fotonet er at det kan interferere med seg selv, det vil si at dersom man sender kun ett foton mot et tospaltet gitter, vil det dannes et interferensmønster. Det betyr at den ene partikkelen har passert gjennom de to forskjellige åpningene samtidig.

Partikkelegenskapene vises i den fotoelektriske effekten. Fotoner med tilstrekkelig høy frekvens kan slå ut elektroner fra et metall, ved at fotonet og partikkelen i støtet danner et partikkel-antipartikkel-par, for eksempel et elektron-positron-par. (Mer om dette i forklaringen av den fotoelektriske effekten.)

Et foton er en elementærpartikkel med spinn 1. Fotonets energi er E=hf, der h er Plancks konstant og f det elektromagnetiske feltets frekvens. Bevegelsesmengden er hf/c, der c er lysets hastighet i vakuum.

I moderne fysikk er fotonet formidlerpartikkelen for den elektromagnetiske kraften.

Denne fysikkrelaterte artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.