Finnur Magnússon
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Finnur Magnússon, også kjent som Finn Magnusen, (1781-1847) islansk filolog og arkeolog og medlem av Den kongelige Commission for Oldsagers Opbevaring. Hann ble professor i 1815 ved Universitetet i København der han foreleste i norrøn litteratur og mytologi.
I likhet med Rasmus Kristian Rask var han utdannet jurist og sammen stiftet de Det Islandske Litterære Selskab. Han ga ut flere bokverk om mytologi, arkeologi og runetolkning. Hans hovedverk er Eddalæren og dens Oprindelse og Grønlands historiske mindesmærker (3 bd., 1838-1845).
Finnur er berømt for sin tolkning og behandling af «Runamo indskriften». I 1833 reiste han sammen med geologen Forchammer og filologen Molbech til Runamo. Året etter fikk han den idé å lese runeinnskriften baklengs og skrev senere en avhandling på 750 sider om fenomenet.
[rediger] Bibliografi
- Forsög til Forklaring over nogle Steder af Ossians Digte, mest vedkommende Skandinaviens Hedenold. (Utgitt 1814)
- Udsigt over den kaukasiske Menneskestammes aeldste Hjemsted og Udvandringer. (Utgitt 1818)
- Sneglu-Halle's Reiser og Haendelser i det 11:te Aarhundrede. (Utgitt 1820)
- Odins ravnes sang. (Utgitt:1821)
- Oplysninger om Kilderne til Hr. Professor Torkel Badens. (Utgitt 1821)
- Optegnelser paa en reise til Jellinge gjennem forskellige egne af Sjelland, Fyen og Jylland i aaret 1821. (Utgitt 1821)
- Efterretninger om mindesmaerkerne ved Jellinge og derved i aarene 1820 og 1821 foretagne undersøgelser m.m. (Utgitt 1821-1822)
- Den aeldre Edda. (Utgitt 1822-1823)
- Eddalæren og dens Oprindelse. Bd. I-IV. (Utgitt 1824-1826)
- Runamo og runerne. (Utgitt 1841)
- Grønlands historiske mindesmærker. (Utgitt 1838-1845)
