Fastelavn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Det er vanlig å ha fastelavenris på fastelavensøndag. Sanitetskvinnene selger slike hvert år.

Fastelavn kommer av det middelnedertyske ordet vastel-avent, og ble tidligere brukt om aftenen før fasten. Fasten ble innledet askeonsdag som er onsdagen syv uker før påskedag.

Senere ble søndagen fleskesøndag eller fastelavnssøndag, mandagen blåmandag eller også fleskemandag og tirsdagen hvitetirsdag eller fetetirsdag inkludert i fastelavn.

Enda senere ble fastelavn en hel uke lang.

Fastelavnssøndag faller på 26. februar i 2006, og på 18. februar i 2007.

[rediger] Hedenske skikker

Flere hedenske skikker ble inkludert i fastelavnsfeiringen. Disse skikkene henspiller på overgangen fra vinter til vår. Best bevart er fastelavnsriset, som ble brukt som en fruktbarhetsvekker. Det var dermed jorden foran plogen, trær, dyr og familiens kvinner som fikk seg en runde med riset.

Andre skikker var utkledningsleker, våpenkamper, brenning av rituelle bål, og det noe sære med å spenne nakne jomfruer foran plogen.