Farmand
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Farmand var et norsk ukentlig forretningsblad. Det ble grunnlagt i 1891, og dets første redaktør var Einar Sundt. Magasinet skulle ifølge sine statutter være et organ for næringslivets frihet; senere omfattet det også stoff innen politikk og kultur. I tillegg til sine ukentlige utgivelser, utkom Farmand ved årsslutt med et utvidet såkalt Gullnummer. Bladet ble innstilt i januar 1989. Ordet «Farmand» er gammel form for handelsmann.
Innhold |
[rediger] Redaksjonell linje
Magasinet ble i høy grad preget av sin mangeårige redaktør Trygve J.B. Hoff, som førte en karakteristisk - og til tider svært individualistisk - linje. Under hans ledelse hadde Farmand, til tross for at bladet i liten grad ble markedsført, et gjennomsnittlig opplag på rundt 30.000. Blant annet ble Farmands innhold regnet som et tilstrekkelig salgsargument i seg selv; derfor ble dets omslag frem til 1980-årene brukt til helsides annonser istedenfor redaksjonelt stoff. Hoffs linje ble videreført av efterfølgeren Kåre Varvin, som begynte som journalist i magasinet i 1945. Bladet var også et debattorgan med et stort antall bidragsytere som alltid begynte sine innlegg med hilsenen «Hr. redaktør!».
Hoff var også konsekvent anti-fascist, og Farmand var den første norske publikasjonen som (efter ordre av 12. juni 1940 fra rikskommissær Josef Terboven) ble tvangsinnstilt «med øieblikkelig virkning og for bestandig» under den tyske okkupasjonen.
Efterkrigstiden ble innledet med kraftige angrep på regjeringens penge- og næringslivspolitikk, som var preget av økonomen Ragnar Frischs teorier. Her ble Farmand et toneangivende opposisjonsorgan.[1]
Da Farmand ble overtatt av Trygve J.B. Hoffs sønn Ole-Jacob i 1983 mistet bladet imidlertid en betydelig del av redaksjonen, som ikke ønsket å følge en mindre kulturorientert retning. Også abonnentene reagerte på Farmands dreining mot Fremskrittspartiet, og leserkretsen ble stadig mindre.
Ettersom Farmand fikk dårligere økonomi brukte man opp det fond som var skapt for bladet. Senere gikk familien Høeg inn med finansiering og etter det også stiftelsen Libertas. Libertas støttekjøpte flere tusen abonnement til skoler og bibliotek i hele Norge. Farmand endte til slutt opp i Cappelen forlag, og da svenske Bonnier overtok forlaget, satt Bonnier med både Økonomisk Rapport og Farmand. Man besluttet å satse på Økonomisk Rapport, som minnet mer om det svenske Veckans Affärer.
[rediger] Bidragsytere
Farmand favnet vidt, og en rekke fremtredende skribenter kom til uttrykk i bladet, deriblant Cappelens Henrik Groth, advokaten Johan Bernhard Hjort, forfatterne Bjørg Jønsson (under psevdonymet) Femina, Odd Eidem og Alf Larsen. Fra kirkelig hold bidro ofte biskop Alex Johnson. Arnulf Øverland og Sigurd Hoel var blant magasinets litteraturredaktører. Humor og satire var en genre som ble ivaretatt under Trygve J.B. Hoffs redaksjonelle ledelse og videreført av hans efterfølger, blant annet gjennom den velkjente «hjørnevitsen» og et eksklusivt abonnement på Playboys karikaturer. Tegneren Ellen Auensen satte sitt preg på magasinet på 1970- og 80-tallet.
Blant utenlandske fagøkonomer hadde magasinet bidragsytere som nobelpristakerne Milton Friedman, Friedrich Hayek Ludvig von Mises og mange andre.
Den innenriksøkonomiske dekning i efterkrigstiden ble preget av spaltisten Stockman (Georg Falsen).
Under Trygve Hoff og Kåre Varvins ledelse besto Farmands redaktørkorps av blant annet Arne Bonde, Hans Geelmuyden, André Savik og Trygve Hegnar, som leverte sine artikler i spalten Periskop. I 1971 startet Hegnar opp det konkurrerende bladet Kapital. Hegnar ønsket å bli redaktør i Farmand[trenger referanse], men innså at Farmand aldri ville bli «hans» blad, og startet derfor Kapital.
[rediger] Priser
- Farmandprisen ble innstiftet i 1955 for å oppmuntre selskaper til å yte best mulig økonomisk informasjon, i all hovedsak gjennom sine årsberetninger. Prisen forvaltes idag av bladet Økonomisk Rapport.
- Stockmanprisen (innstiftet 1988) er oppkalt efter Falsens spalte og deles ut av Norske Finansanalytikeres Forening.
[rediger] Farmann
I 2005 relanserte en gruppe Farmand, denne gang med moderne stavemåte Farmann. Farmann publiseres på internett, med intensjon om å komme i trykt form.
