Fadder
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En fadder er en person som har et spesielt ansvar for å ta seg av en annen. Begrepet er innført gjennom kristendommen, men brukes også på en rekke andre områder.
Innhold |
[rediger] Dåp
Ved dåp skal barnet tradisjonelt ha to faddere, en av hvert kjønn, som kalles gudmor og gudfar. Deres oppgaver er å bevitne dåpen, og å sørge for at barnet blir oppdratt i samsvar med kristen tro. Tradisjonelt hadde de også ansvar for å ta seg av barnet dersom foreldrene gikk bort.
I Den norske kirke er det i dag ofte vanlig med flere enn to faddere, mens man tidligere også der hadde bare to, og det er ikke lenger et krav at de skal være av forskjellig kjønn. I Den katolske kirke er det bare tillatt med to, og de må være av forskjellig kjønn. Det er ved katolsk dåp ofte flere som tar på seg denne rollen, og de noteres da som vitner.
[rediger] Konfirmasjon
I Den katolske kirke skal man ha en fadder ved fermingen. Det er ofte slik at dette er en eller begge fadderne fra dåpen. Ved konvertering til katolisismen har man også en fadder, som samtidig er fermingsfadder.
[rediger] Fjernadopsjon
Ved fjernadopsjon kalles de som adopterer gjerne faddere.
[rediger] Rusavvenning
Anonyme alkoholikere og andre organiasjoner som arbeider med rusavvenning har fadderordninger, slik at de som er nye i en gruppe får hjelp og støtte fra en person som har vært gjennom det samme tidligere.
[rediger] Andre sammenhenger
I situasjoner hvor personer går inn i en situasjon de er ukjent med er det i noen tilfeller opprettet fadderordningner. Dette er f.eks. vanlig på universiteter, hvor personer som har studert en tid og kjenner til hvordan institusjonen fungerer tar på seg å guide en gruppe og å være tilstede for å svare på spørsmål i de første studiedagene.
Det er også en del store arbeidsplasser som har fadderordninger for å lette tilpasningen til et nytt arbeidsmiljø.
