Erwin Schrödinger
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
 |
| Nobelprisen i fysikk 1933 |
Erwin Schrödinger ble født i Wien, den 12. august 1887 og døde samme sted den 4. januar 1961), østerriksk fysiker. Han ble professor i Stuttgart i 1920, Breslau i 1921, Zürich 1921-27, Berlin, Oxford 1933-36 og i Graz inntil 1938, da han emigrerte til Irland, der han virket ved det nyopprettede Institute for Advanced Studies i Dublin. I 1956 vendte han tilbake til Wien, der han ble Professor Emeritus i 1958.
Efter å ha arbeidet med statistisk termodynamikk og teorien for fargesynet, begynte Schrödinger å arbeide med atomteori. Idet han bygget videre på Louis de Broglies forestilling om materiebølger og bølge-partikkel dualisme, utviklet han i 1926 bølgemekanikken med midtpunkt i Schrödingerligningen, som står som en av formene for den ikke-relativistiske kvantemekanikken. («Abhandlung zur Wellenmechanik» 1927). Kort tid senere lykkes det ham å påvise den matematiske ekvivalensen av hans egne hypoteser med den matrisemekanikken som Werner Heisenberg hadde utviklet. Københavnerskolens tolkning av kvantemekanikken avviste Schrödinger, idet han holdt fast ved en realistisk oppfatning av kvantemekanikken. I et berømt tankeeksperiment, kjent som Schrödingers katt, illustrerte han paradokset at kvantemekanikken tillater at partikler eksisterer i superposisjoner, mens større ting som kjent ikke kan det.
Senere arbeidet han med problemstillinger innenfor relativistisk kvantemekanikk (bl.a. zitterbevegelsen), gravitasjonsteori og den enhetlige feltteorien. Ved siden av dette drev han med filosofiske spørsmål (bl.a. «Die Natur und die Griechen» og «Was ist ein Naturgesetz», 1962). Hans skrift «What is Life» fra 1946 hadde varig virkning på den senere molekylærbiologien. For sine bidrag til oppbygingen av kvantemekanikken mottok han i 1933, sammen med P.A.M. Dirac Nobelprisen i fysikk.
Verker: «Gesämtliche Abhandlungen» i 4 bind, 1984. Litteratur: W.T. Scott «E. Schroedinger. An introduction to his writings», Amherst, Massachusetts, 1967.
