Epidemiologi
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Epidemiologi er læren om befolkningshelse, sykdommers forløp, årsak og konsekvens, utbredelse og demografi. Man finner flere definisjoner, fra en snever læren om smittsomme sykdommer hos mennesket til en bred læren om alt som kommer over populasjoner i biosfæren, altså fra for eksempel en bakteriekultur i et reagensrør til et menneskes innvirkning på alt annet liv på kloden. Epidemiologien er således et mye videre begrep enn epidemi.
De smittsomme sykdommer var og er fortsatt svært viktige for verdens befolkning og dens helse. Alt i Gamle testamentet finner vi beskrivelse av smittsomme sykdommer og bekjempelse av disse. I skrifter tilegnet Hippokrates var man klar over at visse sykdommer kunne forekomme i epidemier, og at dette kunne skyldes lokale forhold.
I moderne tid var den ungarske lege Ignaz Semmelweis og den engelske lege John Snow sentrale i etableringen av den moderne epidemiologi. Den norske legen Gerhard Henrik Armauer Hansen var også tidlig ute. Patologiske og epidemiologiske studier overbeviste ham om at de herskende teorier om at spedalskhet var forårsaket av arv, eller miasmer, eller kombinasjoner av disse, ikke var riktige, men at sykdommen var en smittsom sykdom som kunne bekjempes med hygieniske tiltak.
Lepraarkivene i Bergen er nå kommet på UNESCO's Memory of the World Programme [1]
I dag er infeksjonssykdommer blitt en egen selvstendig del av den medisinske vitenskap,nokså frigjort fra den kvantitativt mindre grenen epidemiologi.
Folkehelseinstituttet har en egen divisjon for epidemiologi med ansvar for overvåkning av befolkningens helsetilstand, samt rådgivning og formidling. I Norge utgis tidsskriftet Norsk Epidemiologi (to ganger årlig, siden 1991) av Norsk forening for epidemiologi. Samme forening arrangerer også en årlig fagkonferanse om epidemiologi. Ved Universitetet i Bergen finner vi Seksjon for epidemiologi og medisinsk statistikk.
