Encellet organisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En encellet organisme er en organisme som bare består av én celle – eller unntaksvis flere celler hvis de ikke er differensierte i ulike celletyper. Mange organismer som vanligvis ses på som «encellede», danner nemlig kolonier av likeartede celler.

Encellede organismer utgjør en svært mangfoldig gruppe som viser en morfologisk variasjon som absolutt kan sammenlignes med de flercellede organismenes. Det fins nokså «primitive» organismer hvis celle ikke inneholder mye mer enn det som er strengt nødvendig for å formere seg. Andre består av et imponerende batteri av ulike celleorganeller. Noen encellede organismer lager vakre skall av kiselsyre eller kalk. Atter andre «encellede» organismer er slett ikke encellet, fordi de danner celletråder, kuleformede kolonier eller kompliserte fruktlegemer. Avgrensningen av hva som regnes som encellet og flercellet organisme, er derfor ikke skarp i det hele tatt.

Også i levevis er encellede organismer veldig uensformede. Det fins både auto- og heterotrofe organismer, parasitter og mutualister, og marine, limniske og terrestriske respresentanter.

Det er kjent omlag 300 000 arter av encellede organismer, mot 1 500 000 arter av flercellede organismer. Dette forholdet er imidlertid helt sikkert ikke representativt, i og med at encellede organismegruppene er mye dårlige undersøkt, og kan inneholde det mangedobbelte av de artene som er kjente per i dag.

[rediger] Evolusjon

Encellede organismer utgjør ikke noen systematisk helhet, men er en kunstig sammenfatning av alle organismer som ikke er flercellet. Både arkebakterier og bakterier regnes til de encellede organismene. I tillegg er svært mange eukaryoter encellede. I den tradisjonelle systematikken finner man mange forsøk på å sammenfatte alle eller noen encellede organismer til systematiske enheter:

• «Protista» ble innført av Ernst Haeckel for å betegne alle organismer som verken er dyr eller planter. Ifølge dagens forståelse ville dette inkludere både bakterier, arkebakterier og svært mange eukaryote grupper. I eldre tid ble imidlertid bakteriene og encellede alger regnet til plantene. Det er altså slett ikke enkelt å bli enig om hvilke organismer som skal inkluderes i «Protista». Vitenskapelig sett er dette spørsmålet uinteressant, fordi gruppen uansett er kunstig.
• «Protoctista» har i nyere tid blitt brukt for de eukaryote organismene som verken er flercellede dyr, landplanter eller flercellede sopper. Denne definisjonen er riktignok entydig, men like kunstig som «Protista». Grunnen er bl.a. at krageflagellater er nærmere beslektet med flercellede dyr enn med andre «Protoctista»; grønne alger er nærmere beslektet med landplanter enn med andre «Protoctista»; og mikrosporidier er nærmere beslektet med sopper enn med andre «Protoctista». Dessuten omfatter «Protoctista» mange grupper som overhode ikke er encellede, som brun- eller rødalger.
• «Protozoa» har lenge betegnet encellede dyr. Men mens flercellede dyr utgjør en naturlig gruppe, gjelder dette ikke for encellede dyr. Blant encellede organismer er skillet mellom planter og dyr veldig uskarp, og går delvis tvers gjennom nært beslektede former.
• «Prokaryota» sammenfatter arkebakterier og ekte bakterier. Men også denne grupperingen er kunstig, fordi arkebakterier er nærmere beslektet med eukaryoter enn med bakterier.

De første livsformene på jorden var utvilsomt både encellede og nokså «primitive». I evolusjonens løp har det imidlertid oppstått flere og flere arter og grupper av arter som har evolvert hver sine særtrekk. Fra encellede stamarter har det dessuten mange ganger uavhengig oppstått flercellede organismer. Men også de encellede formene har gjennomgått store endringer, og ulike endringer i ulike grupper. Det er altså ikke slik at de nålevende encellede organismer representerer de første livsformene. Det kan tenkes at det fremdeles finnes encellede organismer som i flere trekk ligner på den første livsformen, men i andre trekk vil de være helt forskjellige.