Ekeberg
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ekeberg er et høydedrag sydøst for Bjørvika og Ekebergskråningen i Gamlebyen i Oslo, med platå på 140 moh., og høyeste punkt er Brannfjell på 207 moh.[1]
Innhold |
[rediger] Ekeberg gård
Ekeberg gård er meget gammel, og det er gjort flere arkeologiske funn i området. I skogholtet sydvest for gården er det et gravfelt fra jernalderen. Ekeberg gård ble utlagt til bymark i 1582, men solgt av Kronen til S.A. Røhrt i 1778. Eiendommen var stamhus fra 1781; overdratt til Oslo kommune i 1933. Gårdsbygningene, med unntak av våningshuset fra 1771/77, ble revet ved opprettelsen av Ekeberg Camping på 1960-tallet.
[rediger] Friluftsliv og idrett
Ekeberg var et populært utfartsområde allerede på 1800-tallet. I 1937 ble området sikret som Oslos største parkområde. Fordi Ekebergsletta ble benyttet til militære formål av den tyske okkupasjonsmakten, ble frimorådene først opparbeidet fra 1947. I 1958 ble Landbruksutstillingen avholdt her. Foruten Sletta omfatter parken Brannfjell og Ekebergskogen (tradisjonelt lokalnavn «Byskauen»). I tilknytning til parken ligger Ballsletta med Ekeberg ridesenter. Tidligere var det her også flere innhegninger med ulike dyrearter, andedam m.m. Til parkområdet hører også Hestehagan, der det er blitt arrangert konserter og andre friluftsarrangementer, og Svenskesletta (kamper mellom norske og svenske styrker i 1567). Her lå den tyske okkupasjonsmaktenes gravlund 1940–45. Ekeberg idrettshall (Ekeberghallen) ble åpnet 1973. Fotballlturneringen Norway Cup er arrangert på Ekebergsletta siden 1972. Sletta brukes ellers til bedriftsfotball. Ridebane og tennisbane ved Svenskesletta. Det har også vært mindre anlegg for bueskyting og friidrett i området, og mindre skøytebaner ved Ekeberg og Brannfjell skoler. Lysløype på Brannfjell og søndre del av Sletta.
[rediger] Bebyggelse
Før opprettelsen av parken ble gårdens jorder ble vurdert som areal for hovedstadens flyplass. Luftskipet Norge lå fortøyd her før nordpolsferden i 1926. Ekeberg haveby sør for Sletta ble imidlertid påbegynt i mellomkrigstiden. På Nordjordet, en tidligere husmannsplass i skråningen langs Ekebergveien, oppsto en liten kunstnerkoloni, med Eivind Groven og Ingeborg Refling Hagen som sentrale medlemmer. Boligbyggingen fortsatte etter krigen; da også med blokkbebyggelse (Lille Ekeberg). Ekeberg skole ble åpnet i 1954[2]. Ekebergbanen langs vestsiden av høydedraget ble anlagt 1917, med sidespor mellom Jomfrubråten og Simensbråten 1931–67. Brannfjell ungdomsskole åpnet 1974.
Ekebergrestauranten, i den nordvestlige utkanten av parkområdet, er et av Norges fremste eksempler på funkis-arkitektur. Like ved ligger Sjømannsskolen, og et felt med helleristninger fra bronsealderen.
[rediger] Folklore
Peter Christen Asbjørnsen gjenforteller sagnet om Ekebergkongen; en underjordisk herremann som bodde i Ekeberg, og gjerne opptrådte i Bernt Ankers skikkelse når han la seg etter kvinnene i Oslo.
[rediger] Referanser
- ^ Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon 4. utg. s. 117. Oslo, Kunnskapsforlaget. (2000) ISBN 82-573-0815-3
- ^ Iflg. Oslo byleksikon. Skolen feirer imidlertid 50-årsjubileum i 2006.
