Eidsfos Jernverk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
© 2005 Profero
På det gamle jernverksstedet Eidsfoss kom den første masovnen i gang i 1697. Fram til 1926 var det knutepunkt for dampskipstrafikk på Eikeren (lokalt: Eiker'n) med forbindelse sørover på smalsporet jernbane til Tønsberg. Innenlandsk turisttrafikk i rundreisestil hadde stort omfang fram til 1920-årene. Like før krigen var det slutt på jernbanedriften, bilen overtok her som så mange andre steder. Jernverket var på 1700-tallet kjent som landets beste, og til tider eneste produsent av stål. Etter opphør av støperi og ovnsproduksjon ble jernbanevogner produsert der fram til etterkrigstiden. Fortsatt finnes 25 av verkets gamle bygninger, mest bolighus, spredt i området mellom Eikeren og Bergsvannet. Langs elvedraget finnes rester etter tre store kornmøller fra tidlig middelalder og fundamenter etter en oppgangssag fra 1500-tallet.
Rundt den fredete Eidsfos Hovedgård vitner alléer og formasjoner i terrenget om et engang høyt pleiet kulturlandskap. Et parkanlegg i barokk- og renessansestil var anlagt her på 1700-tallet av verkseiere. Hovedgården var i familien von Cappelens eie (som også var eier av Fossesholm) og var privatbolig for eierfamilien helt til 1987. Bygningen var oppført omkring 1750, siden påbygd og fredet i 1922.
Kilde:Dag-Ivar Rognerød
