Edith av Wessex
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Edith av Wessex (ca 1029 – 19. desember 1075), også kalt Eadgythe, gift med Edvard Bekjenneren, konge av England fra 1045 og til 1066. Edith var datter av Godwin av Wessex og dennes andre hustru Gyda Torkelsdatter. Hun var således søster til Harald Godwinson, konge av England i 1066.
Den mektige jarlen Godwin støttet Edvards krav på den engelske tronen da han kom tilbake til England etter sitt eksil i Normandie. Godwin støttet opprinnelig den danske kongen Hardeknut, men da denne døde i 1042 vurderte han å gi sin støtte til den norske kongen Magnus den gode, et krav som også ble støttet av Emma av Normandie, mor til Edvard. Godwin ga til slutt sin støtte til Edvard. Ekteskapet mellom Edvard og Godwins datter var derfor en politisk allianse.
Navnformen Edith er en engelsk normalisering av det angelsaksiske Eadgyth som var hennes egentlige dåpsnavn. Hennes mor Gyda var av høy dansk ætt, datter av Torkel Styrbjørnsson, sønnedatter av den legendariske svenske Styrbjørn Sterke og Tyra Haraldsdatter, datter av Harald Blåtann av Danmark. Hun var således i slekt med både den svenske som det danske kongehuset. Faren Godwin var på denne tiden den mektigste jarlen i England, og stammet selv (muligens) ned fra broren til den engelske konge Alfred den store.
Ekteskapet mellom Edith og Edvard ga ingen barn. Senere geistlige skribenter har forsøkt å hevde at dette skyldes at Edvard hadde tatt en ed av å leve i sølibat, men moderne historikere har postulert alternative hypoteser som er mer rimelige, blant annet at forholdet mellom hustru og ektefelle ikke var varmt. Ediths far Godwin ble hurtig en leder for opposisjonen når Edvard trakk til seg forbundsfeller fra Normandie. Godwin bekjempet den økende normanniske innflytelsen i England og det toppet seg i en maktkamp mellom jarl og konge.
Ved å alliere seg med andre jarler klarte Edvard å få Godwin og sønnene hans landsforvist fra riket i 1051, og Edvard sendte da dronning Edith av sted til et nonnekloster. Ni måneder senere kom Godwin tilbake med en flåte, seilte opp elven Thames til London og tvang kong Edvard til å akseptere at han ble gjeninnsatt med tidligere rettigheter, blant annet sitt store jarledømme i Wessex. Hustruen Edith fikk da komme tilbake fra nonneklosteret i 1052 og innta sin posisjon som dronning av England på nytt. Godwin jarl dør i 1053.
Ved Edvards død i januar 1066 ble han etterfulgt av Ediths bror Harald Godwinson da Edvard ikke hadde noen arving. Ved slaget ved Stamford bro og rett etterpå i slaget ved Hastings mistet Edith sin brødre Toste, Harald, Gyrth og Leofwine og hun ble derfor det eldste medlem av Godwins barn som overlevde den normanniske erobringen av England. Haralds sønner flyktet til Irland og Tostes sønner dro til Norge. Av alle sine brødre var det vissnok Toste hun sto nærmest.
Etter at Vilhelm Erobreren ble konge av England ble Edith plassert på sidelinjen inntil hun døde i 1075.
Edith fikk bestilt et verk som nærmest helgenerklærte hennes avdøde mann Edvard: Vita Edwardi Regis (Livet til kong Edvard som hviler ved Westminster). Verket har gitt viktig informasjon om tiden før og under kong Edvards regjering. Det er i henhold til dette verket at Edvard fikk sitt tilnavn «Bekjenneren» ved at han trakk seg tilbake til en verden hvor bønn til Gud rådde og til veldedighetsarbeid. Ettersom Edvard hadde vært en ivrig jeger og soldat kan man anta at hans påståtte fromhet var kun et inntrykk som det passet kirken og hans hustru å kultivere.
Bayeux-teppet har tradisjonelt blitt tillagt Vilhelm Erobreren og hans hustru som Mathilda som beskyttere og oppdragsgivere, eller biskop Odo av Bayeux, Vilhelms halvbror. Kunsthistorikeren Carola Hicks har i 2006 kommet opp med hypotesen at derimot Edith av Wessex var beskytter og oppdragsgiver av teppet for å sikre seg en posisjon i det nye hoffet til kong Vilhelm. Denne interessante hypotesen er dog ikke blitt bevist eller har fått gjenomgående anerkjennelse. [1]
[rediger] Referanse
- ^ BBC: New Contender for The Bayeux Tapestry? og Amazon - Carola Hicks, The Bayeux Tapestry: The Life of a Masterpiece, ISBN 0-7011-7463-3)
[rediger] Litteratur
- Stafford, Pauline (1997). Queen Emma and Queen Edith: Queenship and Women's Power in Eleventh-Century England, Blackwell ISBN 0631166793
