East Anglia
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
East Anglia er en region i England. Det har ingen offisielt fastsatte grenser, og ingen administrativ rolle. Det inkluderer grevskapene Norfolk og Suffolk, samt deler av Essex og Cambridgeshire; noen regner også med hele Essex og/eller Cambridge og deler av Lincolnshire.
I middelalderen var East Anglia de østlige anglernes rike. Det har sitt navn etter anglernes hjemland, Angeln (Slesvig-Holsten). Det ble grunnlagt omkring 520, og var et av de syv kongedømmene i Heptarkiet. Etter en seier over Northumbria omkring 616 var East Anglia i en periode det mektiske av de angelsaksiske rikene, og kong Raedwald var bretwalda, angelsaksisk overherre. Dette varte ikke, og i løpet av de neste førti årene ble East Anglia tre ganger beseiret av Mercia. Det ble deretter gradvis mer og mer svekket, og i 794 tok Offa av Mercia direkte kontroll.
Uavhengigheten ble gjenopprettet etter et opprør i årene 825–827. To konger av Mercia falt i denne krigen. 20. november 870 tok danene over, og opprettet Det danske kongedømmet East Anglia. Angelsakserne tok det tilbake i 920, bare for å miste det igjen 1015–1017, da Knut den store erobret det. I 1017 ble det gitt til vasallen Torkjell Høye.
