Eadbald av Kent

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Eadbald (død 20. januar 640) var konge av Kent i dagens England fra 616 til sin død.

Han etterfulgte sin far Aethelbert. Faren hadde latt seg døpe av Augustin av Canterbury, men Eadbald vendte etter farens død i 616 tilbake til den gamle troen. Den angelsaksiske krønike forteller at den daværende erkebiskopen av Canterbury, Laurentius, ville vende tilbake til Roma, men hadde en visjon der apostelen Peter irettesatte og pisket ham. Piskingen satte fysiske merker, som han viste til Eadbald; dermed ble kongen omvendt. Noen historikere mener at krøniken tar feil, og at det var den fjerde erkebiskopen, Justus, som omvendte Eadbald.

Eadbald arrangerte et ekteskap mellom sin søster Aethelberg og Edwin av Northumbria. Etter Edwins død i 632 tok han henne og sønnen Paulinus tilbake.

Han giftet seg selv med den frankiske prinsessen Emma, datter av Teodebert II av Austrasia. Bryllupet stod muligens i 624. De fikk en sønn, Eorcenberht, som etterfulgte Eadbald.

Det er funnet gullmynter fra Eadbalds regjeringstid, slått i London.