Douglas F4D Skyray

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

F4D-1 Skyray

F4D-1 Skyray
Type	Jagerfly
Produsent	Douglas Aircraft Company
Jomfrutur	23. januar 1951 (Eksperiment) 5. juni 1954 (Produksjonsversjon)
Introdusert	1956
Utgått fra tjeneste	1964
Hovedbrukere	United States Navy United States Marine Corps
Antall produsert	491

Douglas F4D Skyray var et amerikansk hangarskip-basert jagerfly som ble bygget av Douglas Aircraft Company. Selv om det var i operativ tjeneste i kun en kort periode og aldri var i kamp, er det likevel kjent for å være det første hangarskip-baserte flyet til å inneha verdens absolutte hastighets-rekord. Flyet var også det første jagerflyet i US Navy som var i stand til å komme opp i Mach 1 i horisontal flygning. Det unike utseende spilte også en rolle i hvorfor Skyray er et av de første jetdrevne jagerfly som folk husker best. Kjælenavnet var «Ford» etter det engelske «Four» (fire) og «D» i betegnelsen (F4D).

[rediger] Historie og utvikling

Flyet hadde for datiden en spektakulær klatreevne og -vinkel og satte en ny klatrerekord. Flyet kunne gå fra stillestående og opp til 50 000 fot (15 240 m) i løpet av 2 minutter og 36,05 sekunder, mens det fløy oppover i en vinkel av 70 grader.

Flytypen fikk senere den nye betegnelsen F-6. Skyrays delta-liknende vingeform var inspirert av Alexander Lippischs arbeid i Tyskland under andre verdenskrig. Skyray var konstruert uten hale og med skarpt bakovervinklede vinger med avrunded vingetipper. De tykke vingerøttene inneholdt luftinntakene for turbojet-motoren. Det fantes drivstofftanker både i vingene og dypt inne i flyskroget. «Slats» var plassert på forkanten av vingene for å forbedre løfteevnen under takeoff og landing, mens bakkanten av vingene hovedsaklig hadde styrefinner.

Westinghouse J40 var den opprinnelige tiltenkte motoren, men heldigvis tok Douglas det mer konservative utgangspunktet og tok heller i bruk andre motorer. J40 viste seg å ha store problemer og ble etter hvert tatt ut av drift, og Skyray ble istedenfor utstyrt med Pratt & Whitney J57 – en større og krafitere motor.

Leveranse av den første produksjonsvarianten begynte ikke før tidlig i 1956, mens US Marine Corps mottok sitt første fly i 1957. Total ble 419 fly av F4D-1-varianten produsert.

Skyray var konstuert utelukkende som en avskjæringsjager som skulle operere i stor høyde, og var dårlig egnet til annet bruk. Grunnet nye behov for multirolle-fly ble det siste F4D tatt ut av operativ tjeneste allerede i 1964. Ett eksemplar var i bruk hos NASA fram til 1969.

F5D Skylancer ble konstruert basert på F4D og prototyper ble også bygget. Men programmet ble kansellert siden bruksområdet var for likt det til F8U Crusader. En annen årsak til kanselleringen av F5D var at den amerikanske marinen ville unngå å bli for avhengige av Douglas som produsent, siden Douglas allerede produserte flere andre flytyper for US Navy.

[rediger] Varianter

XF4D-1 : Prototype.
F4D-1 : Enseters jagerfly.

[rediger] Ny typebetegnelse

Da det amerikanske militæret laget et felles typebetegnelsesystem for alle forsvarsgrener fikk F4D den nye betegnelsen F-6A.

Den gamle betegnelsen, F4D, har tidvis blitt forvekslet med F-4D som var en variant av F-4 Phantom II.

[rediger] Spesifikasjoner (F4D Skyray)

Tekniske data
Mannskap	1 Pilot
Lengde	10,21 m
Vingespenn	13,8 m
Høyde	10,2 m
Vingeareal	52 m²
Vekt (uten last)	7 268 kg
Vekt (med last)	10 273 kg
Vekt (maksimal takeoff)	12 300 kg
Motor	1 × Pratt & Whitney J57-P-8, -8A or -8B – Skyvekraft (uten/med etterbrenner): 45 kN / 71 kN
Ytelser
Maksimal hastighet	1 200 km/h
Kampradius	1 100 km
Rekkevidde, ikke stridsdyktig	1 900 km
Maksimal operativ høyde	17 000 m
Klatrefart	5 598 m/min
Vingelast	198 kg/m²
Skyvekraft/vekt	0,71
Bevæpning
Kanon	4× 20 mm Mk 12-0 kanoner i vingerøttene (65 runder per kanon, totalt 260 runder)
Raketter	6 rakett-launchere med 7× 70 mm raketter, eller 4 rakett-launchere med 19× 70 mm raketter
Missiler	Luft-til-luft: 2× AAM-N-9 Sidewinder
Bomber	2× 907 kg (2 000 pund) bomber