Dionysios I av Syrakus
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dionysios (ca 432–367 f.Kr.), tyrann av Syrakus, begynte livet som en tjenestemann i et offentlig kontor, men gjennom mot og diplomati lyktes han i å gjøre seg selv overhode.
Han gjennomførte en krig med Kartago med varierende suksess. Hans forsøk på å drive kartagerne helt ut av øya Sicilia mislyktes, og ved hans død var de herrer over minst en tredjedel av den. Han gjennomførte også en ekspedisjon mot Rhegium og dets allierte byer i Magna Graecia. I et felttog, som lukanianerne sluttet seg til, ødela han territoriene til Thurii, Kroton og Lokri.
Etter en forlenget beleiring tok han Rhegium (386) og solgte innbyggerne som slaver. Han sluttet seg til illyrerne i et forsøk på å plyndre tempelet i Delfi, jevnet han tempelet i Caere på etrusker-kysten med jorden og grunnla flere militære kolonier i Adriaterhavet. I peloponneserkrigen støttet han spartanerne og assisterte dem med leiesoldater.
Hans navn er mest kjent for legendene om Damokles og Pythias.
Han stod også frem som forfatter og beskytter av litteratur. Hans dikt, kraftig kritisert av Filoxenos, ble slaktet ved de olympiske lekene. Men etter å ha fått ros for tragedien Ransom of Hector ved Lenaea i Athen, var han så selvsikker at han ble så moralsk ødelagt at det ble hans død.
Ifølge andre, ble han forgiftet av sin lege på oppfordring fra hans sønn. Filistos skrev om hans liv, men arbeidet har ikke overlevd. Dionysios ble regnet i antikken som en av de verste despotene, ond, mistenksom og hevngjerrig. Som Pisistratos var han glad i å ha anerkjente literære menn rundt seg, som historikeren Filistos, poeten Filoxenos og filosofen Platon, men behandlet dem lemfeldig.
