Diomede Falconio

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Diomede Falconio O.F.M. (født 20. september 1842 i Pescocostanzo ved erkeabbediet Monte Cassino i Italia, død 8. februar 1917 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler.

Fransiskanerordenen sendte ham til USA etter at han hadde avlagt de evige løfter, og han ble presteviet i Buffalo i 1866. Han virket i USA i mange år, og senere kom han til Canada. Det var meningen at han skulle bli biskop der, for bispedømmet Grace Harbor. Imidlertid ville ikke Irish Benevolent Society tenke seg noen italiensk biskop, og dermed ble han tilbakekalt til USA. Etter noen flrer år svirke der, returnerte han i 1883 til Italia der han var kalt til sentrale verv i sin orden. Han var biskop av Lacedonia 1892-1895, og deretter erkebiskop av Acerenza e Matera 1895-1899.

Han var deretter apostolisk delegat for Pavestolen i Canada 1899-1902, og i USA 1902–1911.

Han var prefekt for Kongregasjonen for ordensfolket 1916-1917.

Han ble kreert til kardinal i 1911 av pave Pius X.

Han deltok ved konklavet 1914 som valgte pave Benedikt XV.