Dies irae
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dies irae (lat. Vredens dag) er en kjent latinsk hymne fra 1200-tallet, og tilskrives vanligvis Thomas fra Celano. Hver strofe har tre trokeiske verselinjer som rimer. Diktet beskriver den ytterste dag, når den siste basunen skal kalle de døde sjeler til Guds trone, hvor de gode vil bli frelst, og de onde bli forvist til Helvetes evige flammer. Den brukes i den romerskkatolske messen for avdøde (rekviem). I Norsk salmebok heter den «Vreidedagen, han skal renna».
Den inngikk tidligere i den katolske rekviemmessen, men dette ble endret i den nye liturgien av 1969.
[rediger] Diktet
Dies irae, dies illa
solvet saeclum in favilla:
teste David cum Sibylla.
Quantus tremor est futurus,
quando judex est venturus,
cuncta stricte discussurus!
Tuba mirum spargens sonum
per sepulcra regionum,
coget omnes ante thronum.
Mors stupebit et natura,
cum resurget creatura,
judicanti responsura.
Liber scriptus proferetur,
in quo totum continetur,
unde mundus judicetur.
Judex ergo cum sedebit,
quidquid latet apparebit:
nil inultum remanebit.
Quid sum miser tunc dicturus?
Quem patronum rogaturus,
cum vix justus sit securus?
Rex tremendae majestatis,
qui salvandos salvas gratis,
salva me fons pietatis.
Recordare, Jesu pie,
quod sum causa tuae viae:
ne me perdas illa die.
Quaerens me, sedisti lassus:
redemisti Crucem passus:
tantus labor non sit cassus.
Juste judex ultionis,
donum fac remissionis
ante diem rationis.
Ingemisco, tamquam reus:
culpa rubet vultus meus:
supplicanti parce, Deus.
Qui Mariam absolvisti,
et latronem exaudisti,
mihi quoque spem dedisti.
Preces meae non sunt dignae:
sed tu bonus fac benigne,
ne perenni cremer igne.
Inter oves locum praesta,
et ab haedis me sequestra,
statuens in parte dextra.
Confutatis maledictis,
flammis acribus addictis:
voca me cum benedictis.
Oro supplex et acclinis,
cor contritum quasi cinis:
gere curam mei finis.
Lacrimosa dies illa,
qua resurget ex favilla
judicandus homo reus.
Huic ergo parce, Deus:
pie Jesu Domine,
dona eis requiem. Amen.
[rediger] Musikk
Den opprinnelige tonesettelsen av Dies irae var en gregoriansk sang, hvis tema har blitt brukt i ulike sammenhenger, bl.a. i Hector Berlioz' Symphonie fantastique, Franz Liszts Totentanz og flere stykker av Sergej Rachmaninov, samt i åpningsscenen i Stanley Kubricks film Ondskapens hotell (The Shining).
Teksten har, i egenskap av å være en del av den romerskkatolske rekviemmessen frem til 1969, blitt brukt i flere komponisters rekviemer, bl.a. Mozarts, Berlioz' og Verdis, samt i Benjamin Brittens War Requiem.
