Demning
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En demning er en barriere for å hindre, omdirigere eller senke strømmen til rennende vann, dette danner ofte et vannmagasin, en innsjø eller brukes til irrigasjon.
Betegnelsen stem brukes over store delere av landet for eldre demninger tilknyttet bekkekverner og sagbruk.
De fleste dammer har damluker hvor vannet kontrollert kan tappes ut (f.eks inn til et vannkraftverk)
Innhold |
[rediger] Type dammer
Dammer blir klassifisert etter bygningstype, beregnet bruk og høyde.
Basert på type og bygningsmateriale er dammer klassifisert som f.eks tømmer, betong og fyllingsdammer, med flere underkategorier.
Beregnet bruk inkluderer vann til irrigasjon, drikkevann, vannkraft, forenkle navigasjon, parker, lage habitat for fisk og dyr, flomkontroll eller kontrollere spillvann fra industrien (f.eks gruver). Få dammer brukes til alle formålene, men det finnes noen flerbruksdammer som brukes til mer enn en.
I Norge ble dammer tidligere bygd for å skaffe vann til bl.a. bekkekverner, sagbruk, mølledrift, jernverk, gruvedrift, tømmerfløting og isproduksjon. Disse dammene ble som regel bygd av tre (tømmerkistedammer) eller hogde steinblokker (murdammer). Mange av murdammene står fortsatt, bl.a. Farrisdammen ved Larvik som ble bygd i perioden fra 1758 til 1765.
Høydemessig deles de inn i tre grupper, lavtrykkstasjoner som har ett fall på opptil 70 meter, mellomtrykk som har fallhøyde fra 60 til 250 meter, høytrykkstasjoner er vannkraftverk med en fallhøyde på over 250 meter.
Ofte lages det tunneler fra andre innsjøer som går til inntaksmagasinet for å øke kraftproduksjonen ved kraftverket uten å måtte bygge et nytt kraftverk. Enkelte ganger blir også diker bygget rundt deler av for å hindre flom i områdene rundt magasinet. Diker brukes også for å gjøre områder under vann til landområder, dette har blitt brukt flere ganger i Nederland gjennom historien. En overløpsdemning er designet for å flomme over og blir brukt i flomkontroll.
[rediger] Omløpsdammer
Omløpsdammer er demninger hvor bare deler av vannet blir ført vekk fra det opprinnelige elveleiet.
[rediger] Tømmerdammer
Tømmerdammer ble flittig brukt i tidlige faser av den industrielle revolusjonen grunnet byggetiden og den lette konstruksjonen. De brukes sjeldent i moderne tid grunnet den begrensede levetiden og byggehøyden av slike konstruksjoner. Tømmerdammer må holdes konstant våte for å holde på egenskapene og hindre råte. Tømmerdammer er delt inn i totyper, en type som er bygd opp av tømmerstokker på samme måte som laftede hytter, den andre typen er av planker noe som gir mange forskjellige konstruksjonsmuligheter. Tømmerdammer i form av pinner og små stokker i tillegg til gjørme og steiner blir brukt av bevere.
[rediger] Fyllingsdammer
Fyllingsdammer er laget av komprimert jord, og har to hovedtyper: stein- og jordfylte. Fyllingsdammer baserer seg på tyngdekraften på samme måte som gravitasjonsdammer (massivdammer) baserer seg på betongens vekt for å holde den stabil.
Steinfylte dammer er bygget opp av steinmasser i ulike soner. Typen masse bestemmes av bruken, kjernen er ofte laget av asfalt, betong eller morenestein. Deretter er det en filtersone av grus, før det blir større og større steiner etter som du kommer lenger ut i demningen (ut fra kjernen). Norges største demning Storglomvassdammen er en fyllingsdam som er 120 meter høy og har en samlet lengde på 900 meter.
[rediger] Betongdammer
Betongdammer kan i hovedsak deles i gravitasjonsdammer, platedammer og hvelv/buedammer.
[rediger] Gravitasjonsdammer
En gravitasjonsdam er dammer som er laget så stor at egenvekten til demningen holder den på plass. En gravitasjonsdam er gir ofte mer trygghetsfølelse (grunnet størrelsen) for mannen i gata enn noen annen type demning, dette har ført til at en gravitasjonsdam (spesielt i flomområder) har blitt valgt foran en buedam, selv om en hvelvdammen ville være tryggere og billigere.
Gravitasjonsdammer er klassifisert som «hule» og «solide», de solide er mest vanlig, men den hule typen er som regel billigere å bygge.
[rediger] Buedammer
I en buedam er stabiliteten oppnådd med en kombinasjon av tyngdekraft og fjellet rundt. Hvis oversiden av demningen er loddrett ville all vekten blitt bæret av fundamentet, ved en buet form på demningen vil kreftene bli fordelt på fundamentet i bunn og fjellsidene. Denne type dammer brukes stort sett bare i trange, dype elvedaler hvor de kan bygge den i mellom to fjellsider. Altadammen er buedam.
[rediger] Platedammer
Platedammer er dammer laget av betong som har en plate på vannsiden og støttepilarer som holder vannet på plass på den andre siden. Eksempel på en platedam er Stengen dam.
[rediger] Fangdam
En fangdam er en midlertidig demning som blir brukt for å lede vannet bort fra anleggsområdet under byggingen av demninger. Disse demningene blir revet når prosjektet er ferdigbygget.
[rediger] Se også
Bever en dambyggende gnager
